Mine venner og (u)bekjente: dere er herved advart: Fantasy er vanskelig. Det er en hel del uforutsette problemer som dukker opp med en gang du skriver fantasy som du slipper hvis du skriver f. eks. krim og kjærlighetsromaner. Når man skriver fantasy kan man finne opp land, språk, våpen, raser, kjennetegn, spesielle gjenstander, klansmerker, logoer, and the list goes ever on. Dette er jo det morsomme med fantasy vil du kanskje si. Muligheten til og skape noe eget! Joda, du har helt rett. Det er derfor jeg har valgt og skrive fantasy faktisk. Men har du noengang tenkt på alt det fokuset som går med til og holde kontroll på alt? Det er et svare strev! I mine notater har det mer enn en gang hendt at Tolweran og reisefølget hans har brukt et par uker på og reise rundt 2 kilometer, og noen timer på og reise tvers kontinentet.
De går med grønne, naturfargede bomullsklær i et øyeblikk, og i full rustning i det neste. De svømmer gjennom gigantiske fosser med 50-kios rustninger på kroppen, og seks sverd, fire spyd, tre buer, og ni hundre piler i sekken. For ikke og glemme de to skjoldene. Enkelte land går ifra og være enslige, midt ute i ørkenen, mange hundre mil fra alle andre, til og ha route 66 gående gjennom hovedstaden. På noen sider.
Holder du ikke system på alt, og tunga rett i munnen, så går det galt! Men jegm kjære venner, fant en løsning. Jeg har laget noen fantastiske stickman-tegninger, som viser hva de har på seg, og hvor de bærer alt. Jeg har laget kart over hele verden, og jjeg har laget checklists over alt jeg vet om karakterene mine, og hva jeg faktisk har formidlet til leserene mine. Dette har tatt med to timers hard jobbing hver dag den siste uken, men til sist er jeg i mål. Nå, endelig, er alt dokumentert og notert, og jeg kan endelig begynne på mitt livs oppgave igjen: Og skape legender.
Så, venner, lær fra dette! Vil dere noengang prøve dere på et lignendes prosjekt selv, så ta notater! Om det så bare er en novelle, skriv notater, og vær sikker på at du vet hva du snakker om. Dobbeltsjekk også at det faktisk er noe du har skrevet selv, og ikke bare fant i bakhodet, som minner fra en annen bok. Det er det jeg har lært etter to år, og drøyt 250,000 tegn.
