De går med grønne, naturfargede bomullsklær i et øyeblikk, og i full rustning i det neste. De svømmer gjennom gigantiske fosser med 50-kios rustninger på kroppen, og seks sverd, fire spyd, tre buer, og ni hundre piler i sekken. For ikke og glemme de to skjoldene. Enkelte land går ifra og være enslige, midt ute i ørkenen, mange hundre mil fra alle andre, til og ha route 66 gående gjennom hovedstaden. På noen sider.

Holder du ikke system på alt, og tunga rett i munnen, så går det galt! Men jegm kjære venner, fant en løsning. Jeg har laget noen fantastiske stickman-tegninger, som viser hva de har på seg, og hvor de bærer alt. Jeg har laget kart over hele verden, og jjeg har laget checklists over alt jeg vet om karakterene mine, og hva jeg faktisk har formidlet til leserene mine. Dette har tatt med to timers hard jobbing hver dag den siste uken, men til sist er jeg i mål. Nå, endelig, er alt dokumentert og notert, og jeg kan endelig begynne på mitt livs oppgave igjen: Og skape legender.

Så, venner, lær fra dette! Vil dere noengang prøve dere på et lignendes prosjekt selv, så ta notater! Om det så bare er en novelle, skriv notater, og vær sikker på at du vet hva du snakker om. Dobbeltsjekk også at det faktisk er noe du har skrevet selv, og ikke bare fant i bakhodet, som minner fra en annen bok. Det er det jeg har lært etter to år, og drøyt 250,000 tegn.

 

Alvens ankomst

 

 

Tolweran gikk gjennom landsbyen. Det var ganske sent, en tidlig høstkveld, og månen hadde allerede stått opp. Ingen butikker var oppe lenger, og bare noen ytterst få hus brant det fremdeles stearinslys i vinduene. Han gikk forbi smeden, som nikket kort til ham. Den kraftige mannen holdt for øyeblikket på med og stenge smien for natten, slik skikken var. Tre timer etter solnedgang skulle det være stille. Tolweran gikk stille gjennom de få gatene i den lille landsbyen, til han kom til den korte bakken som førte opp til portene til Berdunnon fort. En portvakt bukket for ham idet han gikk inn gjennom porten i den store steinmuren. Han gikk tvers over borggården, og trakk opp ei bøtte med vann fra brønnen, og drakk noen munnfuller. Han tømte litt vann i hestenes vanntrau, før han gikk bort til inngangsdøren til selve porten. Med en gang han nærmet seg, dukket det opp to nye dørvakter. Da de så hvem det var, tok de en av de store dørringene hver, og trakk opp de tunge eikedørene for ham, før de bukket for ham. Tolweran nikket generøst tilbake. Han gikk inn, og overlot kappen sin, skjerfet og vottene til en ventende tjenestepike. Han strenet videre inn i hovedsalen, hvor det brant tre store og lystige bål. Et på hver langside, og et bak Bánstolen, tronen som tilhørte den mektige Bánen, mannen som eide fortet, og høvdingen over Lénet. Han gikk rett bort og satte seg i den. Den gamle Barden Sagans begynte på fortellingen sin med det samme Tolweran ga tegn, og han lyttet oppslukt til barden som fortalte de eldgamle legendene om Kong Sigmund den Rettferdige, en av de siste kongene. De små barna til tjenestefolkene dukket opp med det samme Sagans startet fortellingen sin, og de satt snart som fortryllet rundt bena på den gamle mannen, og lyttet med åpen munn. Da Sagans historie var ferdig, så Tolweran seg om etter Tanys, kaptein for krigerflokken i huset, og Tolwerans beste venn, men han kunne ikke få øye på ham. Siden han ikke kunne få snakke med Tanys, gikk han inn i kjøkkenet for å se til moren, Charrazad av Berdunnon, som stod og tilberedte hjorten han og Cundion, Løytnanten i fortet, hadde skutt dagen før. Selv om moren hans var husfruen på gården, var det hun som somregel tilberedte maten. Selv om Bánen var den mektigste og rikeste mannen i lenet, hadde de ikke råd til og annsette flere tjenestefolk. De få de hadde var opptatt med de verste drittjobbene, som og mate grisene, så jordene, og lempe stein fra utmarken deres, så de kunne pløye opp nye jorder. Det lange røde håret hennes falt i lokker rundt skuldrene, og de grønne øynene hennes glimtet ut over de høye kinnbeinene hennes. Hun var ikledd en vakker blå silkekjole, selv om den akkurat nå for det meste var dekket av et gammelt skittent forkle. De lange tynne fingrene for raskt over hjorten, mens de skar den opp, og renset bort brusk og overflødig fett.

“Mor, har du sett Tanys?” akkurat da Charrazad Ã¥pnet munnen for og svare, kom en kort, lyshÃ¥ret mann inn i rommet. Han beveget seg pÃ¥ en smidig mÃ¥te, og minnet Tolweran om en gaupe. Øynene hans var spraglete, og hadde islett av grønt, grÃ¥tt, og rødt, men hovedfargen var blÃ¥. Kroppen hans var kraftig og sterk, men samtidig var han tynn og senete. Tolweran hadde store problemer med og se bort. Mannen bukket dypt, og reiste seg fort opp igjen.

“Mylady, jeg er Kornig Kjornigsson. De og deres sønn er ønsket i mottagelseshallen øyeblikkelig. Min herre bringer nytt fra fronten.”

“Javisst. Hvordan gÃ¥r det med Bán Tolwennon?” Mannen mørknet synlig, og sa: “Mylady, jeg tror det ville være bedre hvis de kom, og fikk høre nyhetene fra min herre.”

“Selvfølgelig. Kom, Tolweran.”

Tolweran følgte raskt etter, mens øynene lyste av iver. Forrige gang faren hans hadde ridd ut til krigen hadde han vært for ung til og følge med ham, men nå var han klar. Nitten vintre gammel, og en fryktet sverdkjempe. Han håpet at Kjornigs herre kom med godt nytt, og at han var her for og ta ham med seg til faren, og til krigen. Det hadde vært åtte vintre siden sist, måtte innrømme for seg selv at han savnet ham. Faren hans var så ulik alle andre fedre. Han brydde seg om ham som en sønn, og ikke bare som en kriger og arving.

 

De gikk ut fra kjøkkenet og følgte den rikt utskårne gangen ned til mottagelseshallen. Da de åpnet den tunge eikedøren var det første de så en høy, mørk mann inn som stod på det røde teppet midt i rommet, foran den store Bánstolen. Han så ut til og være et sted i 40-årene, og var kledt i godt brukte mørkegrønne klær, og en svart kappe med hette. Det skulderlange glatte håret hans var mørkebrunt, med striper av grått, og stod i skarp kontrast til det arrete og barske fjeset hans, med mørke skjeggstubber. Mannen hadde grønne øyne med flekker av gult, og det sammen med de spisse ørene og den tynne, men sterke, kroppsbygningen hans ga lite rom for tvil. Mannen var en Alv, om enn han var en kort en. Han var bare rundt seks fot. Tolweran hadde aldri sett en alv før, bare hørt historier om dem, og kikket på alven med stor interesse. Da de kom inn i hallen så han på dem med en gang, men han ventet høflig til Charrazad hadde satt seg i Bánstolen og Tolweran hadde stilt seg bak henne, før han knelte, og begynte og snakke med en merkelig aksent.

 

“Ærede frue, og Bán Tolwennon av Berdunnons høyættede sønn, Tolweran. Mitt navn er Lord Féndelion, og jeg er Tolwennons feltmarskalk. Lord Féndelion av Alveslekten, fra den storslÃ¥tte byen Aloncatinor, den fagreste av de fagre. Jeg er redd jeg kommer med dystre nyheter til den fagre fruen, som er langt skjønnere enn alle rykter jeg har hørt har gitt inntrykk av. Bán Tolwennon er hardt trengt. Nertchung La Mondow, Bán av La Mondow slekten, har satt inn langt større styrker enn forventet pÃ¥ grensen etter at han slo ned opprøret i Elltok. Bán Tolwennon taper terreng, og har allerede mistet mange menn, og ønsker at hans sønn, Tolweran av Berdunnon, skal komme til frontlinjen. Jeg er her for og eskortere ham, og gi ham den beste beskyttelse som jeg kan tilby ham til han er trygt under Bán Tolwennons vinger igjen. Bán Tolwennon har ytret et ønske om at vi mÃ¥ fare raskt, og lett, før det blir umulig og komme seg igjennom La Mondows nett av speidere. Hvis det passer herren, drar vi i morgen.”Lord Féndelion bukket lett, og reiste seg igjen.

“I morgen?” Utbrøt Tolweran “Vi reiser nÃ¥! Jeg mÃ¥ bare pakke utstyret mitt, og fÃ¥ salet hesten min først.” Tolwerans himmelblÃ¥ øyne lyste av iver.

“Kanhende du snart kan være klar, men det er ikke jeg. Jeg har reist over femti mil de siste tre dagene, og jeg mÃ¥ hvile. Hvis de tillater det, mylady, vil jeg gjerne trekke meg tilbake til teltet mitt nÃ¥.”

Lord Féndelion smilte, og med ett la Tolweran merke til at alven virket meget trett. Tolweran skammet seg, og sa unnskyldende:

“Mine unnskyldninger Lord Féndelion. Denne borgens gjestfrihet har sunket lavt de siste Ã¥rene. Jeg skal personlig fÃ¥ vist deg inn pÃ¥ vÃ¥rt beste gjesterom som bot, og tjeneren din kan ta rommet ved siden av. Jeg skal ogsÃ¥ fÃ¥ sendt inn mat, mjød, og varmt vann til og vaske deg i.” At Tolweran i realiteten ikke hadde noe annet valg enn Ã¥ ta seg av det personlig sa han ikke noe om.

“De er sÃ¥ alt for vennlig. Min ydmyke takk, Tolweran av Berdunnon.” Tolweran gjorde tegn til at Lord Féndelion skulle følge etter, og ledet ann inn i en unnselig liten dør bak Bánstolen.

 

Han geleidet Lord Féndelion inn til det største gjesterommet, og pekte på rommet ved siden av for tjeneren hans. Tolweran gikk tilbake til motagelseshallen, og ga beskjed til vakten som hadde kommet med Lord Féndelion at han skulle sende inn mat og drikke til alven, og at de ellers skulle gi ham det han bad om. Han hørte at det raslet i den blå silkekjolen til moren, og han snudde seg akurat tidsnok til og se henne forsvinne inn i gangen igjen. Hun skulle sikkert tilbake til kjøkkenet. Han følgte etter henne, og som han hadde trodd stod hun over grytene igjen når han kom inn. Tolweran gremmet seg over at en Bánfrue, ett medlem av en av de stolteste Dalondrslektene, måtte stå på kjøkkenet og lage mat som en eller annen tjenestepike eller trell, men slik var det blitt. Alt var den kjøteren Nertchung La Mondow sin feil. Det var han som hadde begynt krigen mot Berdunnon, farens len. Alt bare for og bli større, for å kunne kjempe videre mot Lawroph slekten. Krigen mellom Lawroph og La Mondow hadde pågått i over to tusen år, men det hadde aldri vært noe stort. Bare et par grensetrefninger. Men nå i det siste hadde den trappet seg opp. Lawroph på den ene siden av elva, og La Mondow på den andre hadde gått til krig mot andre små len, og okkupert landet deres, for og skaffe seg større territorium. Og nå hadde altså turen kommet til Berdunnon, det grønne slettelandet, Tolwerans hjemsted. Men de skulle ikke få ta det, tenkte Tolweran. I det minste skulle de få blø for det. Det var derfor Charrazad stod og tilberedte en hjort som en tjenestepike, og de få soldatene og tjenerene de hadde klaget for at de aldri fikk lønna si. I hele fortet hadde de knapt mer enn 200 soldater. Ingenting hvis LaMondows utallige tusen skulle angripe. Alt de tjente gikk til fronten. Til krigen. En krig de ikke kunne vinne. Tolweran var så oppslukt i denne tankerekka at han ikke merket at moren snakket til ham før hun fiket til ham på kinnet.

 

“Hva? Beklager, jeg hørte ikke etter.”

“Nei, sier du det? Det merket jeg ikke,” sa hun og fiket til ham pÃ¥ den andre kinnet.

“SÃ¥nn, nÃ¥ har du ihvertfall lik farge i ansiktet. ” Tolweran tok seg til det sviende kinnet, og sÃ¥ surt pÃ¥ Charrazad.

“Det jeg prøvde og si til deg var at du mÃ¥ gjøre deg klar. Pakk en sekk med ekstra klær, og det du ellers trenger. Finn frem to skinnsekker, og fyll den ene med vin, og den andre med vann. Finn fram bue, sverd og skjold, og fÃ¥ gjort hesten din klar. SÃ¥ finner du kapteinen, og sender ham til meg, sÃ¥ vi fÃ¥r utnevnt ham til hovedanvarlig for forsvaret av resten av riket mens dere er borte. Men for guds skyld, Tolweran, vær forsiktig. Jeg vil ikke miste noen av dere.”

“Hvilken gud?” spurte Tolweran og flirte. Moren hatet det nÃ¥r han kverulerte.

“Ikke vær bekymret mor. Du kjenner meg. Den beste krigeren i Qaelion,” Sa Tolweran og smilte. “Ingenting kommer til og skje med meg. Ikke engang om dragene kommer etter meg!” Charrazad smilte, men sa ingenting, og snudde seg over maten igjen.

 

Etter at Tolweran hadde funnet frem det han skulle ha med seg, og pakket det, gikk han etter Tanys. Han måtte lete gjennom nesten hele eiendommen før han fant Tanys, og da var det ikke helt der han hadde håpet og finne ham. Tanys hadde vært travelt opptatt med og lete etter en av tjenestepikene, og siden de var ute på jordet og lempet stein sammen med arbeiderene, hadde han likesågodt lagt seg godt til rette i den ene senga, og prøvde intenst og skrive en beskjed om at hun måtte komme til krigerkvarteret samme kveld. Men med de få bokstavene Tolweran hadde rukket og lære Tanys, gikk det dårlig. Tanys hadde aldri lært og skrive før han kom til Berdunnon, og fikk jobb som kriger hos Tolwennon. Den unge, høyreiste mannen viste straks tegn på og være den fødte kriger, og det var egentlig ikke et spørsmål om hvem som skulle bli krigerkaptein når den gamle kapteinen døde. Unge Tanys, som allerede hadde fått navn på seg som beryktet kvinnejeger, syntes at det var en skam at en kaptein i (trodde han) verdens sterkeste og rikeste len ikke kunne lese, og derfor ba han desperat Tolweran om hjelp, siden han ikke trodde han kunne tåle skammen hvis noen fant det ut. Tolweran syntes han var en tulling, men gikk med på og lære ham og lese. Siden de var to alen av samme stykke, ville og fulle av energi, ble det heller til at de gikk ut for og ha sverdleker, og derav Tanys analfabetisme, fire år etter at ham ba Tolweran om hjelp, og Tolwerans lærers desperate fortvilelse, da han aldri kunne finne eleven sin.

“Tanys!” sa Tolweran strengt, og flirte. Tanys sÃ¥ skyldebevisst opp pÃ¥ Tolweran mens det skulderlange mørkebrune hÃ¥ret hvirvlet rundt, og flirte han ogsÃ¥.

“Unnskyld, ærverdige herre, min oppførsel har vært meget upassende. La meg fÃ¥ ødelegge disse ubehøvlige skriblerier, og framlegge min bønn om og fÃ¥ beholde hodet.”

“Meget vel. Din bønn innvilges.” Begge to brøt ut i hysterisk latter. “Seriøst, Tanys, du mÃ¥ ta deg sammen. Er det non av disse smÃ¥barna som springer rundt her som ikke er dine?”

“Pføy, du er bare misunnelig.” Tanys plirte opp pÃ¥ Tolweran med de svarte øynene sine.

“Jeg kan spørre om Narja har ei venninne som kan stikke innom hos deg i natt hvis du vil?”

“Heh, jeg tror jeg er mer en kapabel nok til og skaffe meg noen selv hvis jeg skulle føle behovet.”

“Hehe, hvis du sier der sÃ¥…” Tanys flirte ganske respektløst mot Tolweran, men det var ikke noe nytt. Selv om talemÃ¥ten dem imellom var ganske grov, og det noen ganger kunne virke som om Tanys ikke hadde noen respekt for Tolweran overhodet, respekterte Tanys Tolweran meget høyt, og følgte alltid hans ordre med glede.

“Hadde du en grunn til og komme her og sabotere prosjektet mitt, eller var det bare pÃ¥ ren djevelskap?”

“Mor vil ha deg. Du skal møte henne i kjøkkenet.” svarte Tolweran.

“JasÃ¥, hun vil ha meg? Du tror ikke hun er litt for gammel for meg?” Tolweran slo etter Tanys.

“Du er uforbederlig, du vet det?”

“Og du er ikke?”

“Hvorfor forandre pÃ¥ det perfekte?”

“Akkurat.”

“Men uansett, du mÃ¥ gÃ¥ og møte mor i kjøkkenet. Far har sendt bud etter meg med en alv og vil ha meg ut til fronten. Jeg slÃ¥r følge med alven opp til grensen. Han heter forøvrig Féndelion. Mor ba meg finne deg og fÃ¥ deg med til kjøkkenet sÃ¥ vi fÃ¥r utnevnt deg til hovedansvarlig for forsvaret av riket mens jeg og far er borte. SÃ¥ da fÃ¥r du kansje ikke tid til Ã¥ renne etter tjenestepikene hele dagen?”

“Javel? Men hvem skal passe pÃ¥ deg hvis jeg mÃ¥ bli igjen her og passe pÃ¥ riket? Det er ikke mannfolk nok igjen i Quaelion til og krige andre plasser enn oppe ved LaMondow’s omrÃ¥der. Og dessuten vet du at jeg ikke kan renne etter tjenestepikene hele dagen, det er nesten ingen igjen. Det var bare i gode gamle dager jeg kunne det. Dere har rota dem bort alle som en,” sa Tanys grav alvorlig. Tolweran lo.

“Rota bort og rota bort… borgen her er ganske beryktet pÃ¥ grunn av deg.”

” Ã… jasÃ¥? Men der har vi enda en grunn til at jeg mÃ¥ fÃ¥ bli med deg!”sa Tanys desperat.

“Det kan du ikke. Hva hvis vi blir angrepet?”

“Av hva da? Bjørn? Som du vet, alle som har noen som helst mulighet for og kjempe er allerede i gang oppe ved elva! LaMondows okkupering av Selmarath og Corella og Lawrophs krigserklæring da LaMondow nektet og frigjøre dem igjen har satt hele Qaelion i krig! Det er ingen igjen som kan angripe oss!”

“Jeg vet, men slik er det. Kom nÃ¥.” Tolweran trippet utÃ¥lmodig.

“Jada, jeg kommer.” Tanys reiste seg sakte med et bekymret utrykk i ansiktet, før han med ett rettet seg helt opp med et ivrig flir.

“Hva?” spurte Tolweran mistenksomt mens han dro i de blonde hÃ¥rtuppene sine, som han alltid gjorde nÃ¥r han var mistenksom.

“Ingenting” sa Tanys uskyldig. “Du, Tolweran. Bare gÃ¥ og finn det du trenger til reisen i morgen du. Du trenger jo ikke akkurat og følge meg til Charrazad vet du.”

“Nei,” nølte Tolweran, ” Men jeg har allerede pakket, sÃ¥ jeg blir med alikevel.” Tolweran stirret mistenksomt pÃ¥ Tanys.

“Neida, bare gÃ¥ og gjør klar hesten din eller noe du, jeg kan da for guds skyld gÃ¥ selv! Dessuten burde du gÃ¥ tidlig til sengs idag. Du mÃ¥ nok opp tidlig i morgen vet du, du reiser jo tross alt med en Alv…”

“Ja, jo kansje du har rett. Ja, jeg gjør det Tanys. God natt og farvel! Vi sees vel ikke mer pÃ¥ en god stund.” Tolweran snudde og gikk ut mot stallen.

“Tror du ja,” hvisket Tanys stille for seg selv mens han smilte i det ytterst sparsomme skjegget han hadde klart og annlegge.

 

Tolweran stod og striglet den svarte hesten sin, Snarhov, da Tanys kom inn igjen med ett bredt smil.

“Jeg blir med deg, jeg, Tolweran.” sa han med en triumferende tone.

“Hva? ” sa Tolweran spørrende. “Jeg sa nei! Du skal være her og passe pÃ¥ borgen! Og dessuten kan du ikke forlate borgen uten mors tilatelse uansett. Det vil bli sett pÃ¥ som desertering, og du vil bli henrettet. Og det tror jeg ikke du ville likt.” Tolweran smilte triumferende til Tanys og gjorde seg ferdig med striglingen, klappet Snarhov pÃ¥ halsen, og ga ham litt av det beste høyet. Det var stille lenge, mens Tanys stirret opp i taket, og kikket pÃ¥ de rikt utskÃ¥rne søylene som stod mellom bÃ¥sene i den lange stallen.Tanys Ã¥pnet munnen og innÃ¥ndet den noe markante angen av høy blandet med hestemøkk. Snarhov prustet utÃ¥lmodig. Endelig Ã¥pnet Tanys munnen og sa sakte:

“Det…” her tok han en kunstpause, og sÃ¥ betydningsfullt pÃ¥ Tolweran “kan du bare glemme, for gjett hvem som gikk og overtalte Charrazad til og overlate ansvaret til Cundion?” kom det i en rasende fart.

“Nei? Du gjorde ikke det? Hvordan i alle dager fikk du til det?” Tolweran stirret vantro pÃ¥ Tanys.

“Nei, du vet. Min overnaturlige sjarm og mine elegante verbale evner.” Tanys gliste og gikk bort til sin egen hest, ei hoppe ved navn Kova, og sÃ¥ til at hun hadde det bra, før han la litt ekstra høy i trauet hennes, og klappet den hvite manen hennes. Tolweran lo.

“Vet du hva, jeg tror deg nesten. Men ikke helt. Men uansett hvordan, det er ingen annen enn deg som kunne ha klart det! Flott, sÃ¥ reiser vi sammen igjen, selv om vi skal litt lenger denne gangen. Det er omtrent førti mil til fronten i luftlinje, men siden jeg regner med at vi skal følge veien er det nok nærmere femti - seksti mil.”

“Vel, egentlig sa jeg bare til Charrazad at du trengte noen til og passe pÃ¥ deg, og se til at du ikke gikk deg vil eller fikk deg selv drept, sÃ¥ det var egentlig ganske lett. Ingenting som en mors kjærlighet eller hva?”

Tolweran humret.

“Jeg tenkte nok at det var noe litt enklere ja. Vel, se til og gjøre deg klar da. Féndelion har reist meget langt, sÃ¥ jeg regner med at han sover ganske lenge i morgen, sÃ¥ jeg tror vi kan ta det med ro, men det skader jo ikke og være forberedt, sÃ¥ pakk ferdig i dag. Jeg vekker deg nÃ¥r Féndelion er klar, sÃ¥ du kan nok regne med og fÃ¥ sove til ganske langt ut pÃ¥ formiddagen.”

 

“Tolweran!” Tolweran kjente at noen ristet forsiktig i ham. Han gryntet til svar men gadd ikke og Ã¥pne øynene. Ville bare sove videre.

“Tolweran! Du mÃ¥ vÃ¥kne! Lord Féndelion lurer pÃ¥ om du kommer snart! Han har ventet pÃ¥ deg i en time allerede!” hørte han morens stemme si. Tolweran gløttet forsiktig pÃ¥ øyenlokkene, men lukket dem fort da det dempede lyset fra stearinslyset som Charrazad holdt. Han Ã¥pnet øynene raskt og kikket fort ut av vinduet. Det var enda mørkt. Det mÃ¥tte være et par timer før soloppgang.

“Kom nÃ¥! Lord Féndelion venter!” Hun snudde seg og gikk raskt ut av rommet. Tolweran stønnet og reiste seg mens han gned seg i øynene. Mens han begynte og ta pÃ¥ seg de beste reiseklærne han hadde, banket han hardt i veggen, inn til Tanys rom, som lÃ¥ rett ved siden av Tolwerans. Han sÃ¥ seg i speilet som stod over kommoden i det dunkle rommet. Det halvlange, blonde hÃ¥ret var bustete og sÃ¥ ut som et mindre troll, som vanlig om morgenen. Han visste at det kom til og ta minste et kvarter og fÃ¥ det til og ligge pent, og det var et kvarter han ikke hadde, sÃ¥ han ga opp prosjektet, ogsÃ¥ fikk det heller se ut som det sÃ¥ ut. Han spente pÃ¥ seg beltet og stakk sverdet sitt, Dormaewen, ned i sliren. Sliren var svart, og var kunstferdig dekorert sÃ¥ det sÃ¥ ut som om de snodde seg røde løvblader oppover, og pÃ¥ toppen var den dekorert med røde steiner. Dormaewen var en gave fra faren, og dvergesmidd, smidd før Dvergene trakk seg tilbake i fjellene sine. Det var isblÃ¥tt, med et svakt grønnskjær, og hadde en vakker runeinskripsjon nedover pÃ¥ bladet. Hva det stod visste ingen, utenom Dvergene. Hjaltet pÃ¥ Dormaewen var av gull, og passet perfekt i hÃ¥nden pÃ¥ Tolweran. Mens han gjorde dette hørte han ett lavt dunk i veggen. Bare ett dunk. Signalet for “Fare?” Tolweran banket hardt tre ganger. “Nei.” Et halvt minutt senere mens Tolweran slengte pÃ¥ seg jakken, gikk Tanys inn gjennom døra med ingenting annet pÃ¥ enn en løstsittende fektebukse pÃ¥.

“Hva er det?” Sa han mens han gjespet.

“Du husker det jeg sa igÃ¥r om at vi sikkert kunne sove lenge idag, siden Féndelion sikkert var trett og ville sove lenge?”

“Ja?”

“Jeg tok feil. Han har ventet pÃ¥ oss i en time allerede. NÃ¥ nærmer det seg vel en og en halv time, slik som du vaser. Bli ferdig!”

 

Tanys spratt opp som om han satt på glødende kull, og sprang inn på rommet sitt. Tolweran, som tenkte at han like så godt kunne bruke tiden til noe nyttig, stod og prøvde og få orden på håret sitt når Tanys kom gående inn, uklanderlig påtrukket som alltid, og lystig nynnende på en gammel folkemelodi. Han var ikledd brune og mørkegrønne klær i forskjellige sjateringer, samt noen godt brukte sko i svart, smidig lær. Om livet hadde han et brunt lærbelte med to lange og tynne, men sterke sverd. På ryggen hadde han et rikt utskåret pilkogger,og i det lå to dusin lange piler med gullfargede styrefjær, som var fargen Tanys hadde på alle pilene sine, så han kunne vite hvem han hadde drept i krig. På det området var han mer erfaren enn Tolweran, for selv om Tolweran var en kjempe med sverdet hadde han aldri kjempet i krig, bare i treningskamper. I tillegg til pilkoggeret hadde Tanys også en lang bue, som han aldri hadde fortalt noen hvor han fikk, men at det var en fantastisk bue, var det ingen tvil om. Den skjøt lenger enn alle andre buer, og traff med slik kraft at byttet som regel ble slått ett par meter bortover. Akkurat det sa Tanys at skyldes hans egen dyktighet med buen, men Tolweran, mistenksom som han var, hadde alltid trodd at buen var forhekset.

 

“NÃ¥? Klar enda?” Tanys sÃ¥ spørrende pÃ¥ Tolweran. “Jeg trodde du sa at vi mÃ¥tte skynde oss jeg! Kom!”

“Javisst. Jeg ventet bare pÃ¥ deg jeg.” De fortet seg bortover gangene, og tok noen snarveier som egentlig bare var ment for tjenestepikene i borgen, og kunne snart gÃ¥ inn i hovedgangen som førte direkte til mottakelseshallen, men i stedet for og gÃ¥ inn de tunge eikedørene som førte inn dit, gikk de i stikk motsatt retning, mot borggÃ¥rden. Utenfor stallen stod Féndelion og ventet tÃ¥lmodig mens han stille betrakted en løvetann. Han snudde seg da de nærmet seg, og betraktet dem stille inntil de var helt oppe med ham.

 

“Vel, unge mester Tolweran, det gleder med at du har slik en tiltro til din far og hans kampevner at du tillater deg selv og være en time for sen. Jeg er desverre redd at jeg mÃ¥ opplyse deg om at tiden, i dette tilfellet, ikke er pÃ¥ vÃ¥r side. Jeg tok det som et tegn pÃ¥ at du ville reise tidlig da du igÃ¥r sÃ¥ gavmildt tilbød deg og reise videre sammen med meg med det samme. Der tok jeg feil, og det var tydeligvis enda ett tegn pÃ¥ at jeg, gammel som jeg er, ikke forstÃ¥r alt. Uansett, Fra nÃ¥ av kan vi ikke la oss selv nyte sÃ¥ mange slike lukseriøse, men akk sÃ¥ bortkastede, minutter pÃ¥ søvn. Nei, jeg er redd at slike trivialiteter mÃ¥ komme bÃ¥de i tredje og fjerde rekke til vi har ankommet vÃ¥rt mÃ¥l, sÃ¥ jeg hÃ¥per at dere brukte denne natten godt.”

“Men herre, vi trodde du ville hvile lenge i natt etter den lange reisen din! Og hvor er Kornig?” Sa Tolweran lavt med sÃ¥ret stemme.

“Jeg gjorde jo det! Minst f… Ah, selvfølgelig. Akk, for enda en gang mÃ¥ jeg skylde utsettelser og uhell pÃ¥ meg selv. Jeg beklager min arroganse for meg selv, og mitt folk. Dere vet selvfølgelig ikke sÃ¥ mye om oss Alver lenger, vi har ikke sÃ¥ nær kontakt i disse omrÃ¥der lenger. Vi har aldri hatt det, men men det var mer før. Dere vet selvfølgelig ikke om Alvers sovevaner? Nei? Selvfølgelig ikke. Alver sover sjelden mer enn to timer hver natt. At en alv skulle sove fire timer pÃ¥ en natt er uhørt! Forøvrig sover vi vel ikke i samme forstand som Mennesker heller. Og jeg sa at Kornig skulle bli igjen her, siden vi frarøver borgen to av dens beste forsvarere,” sa han og blunket til Tanys, som sÃ¥ ut til og være himmelfallen over ett slik ett velartikulert utbrudd som dette, og øyensynlig helt uplanlagt, og i slik en endeløs talestrøm, omtrent uten innpust. Han innhentet seg uansett fort igjen, og sa med brysk stemme, som for og skjule av hvilken grad Féndelion hadde imponert ham

“Vel, siden vi har det sÃ¥ travelt da, skal vi ikke se til og fÃ¥ komme oss igang?”

“Ah, en handlingens mann! Sannelig, dine ord er som visdommen selv, bÃ¥ret hit pÃ¥ vindens vinger av hennes nÃ¥de, Cecia, himmelens gudinne, og gudenes matrone! La oss komme igang, uten mer snikksnakk og distraksjoner! Fremad, oss tre krigere! Fremad, og ve den hund fra LaMondow som kommer i vÃ¥r vei!”

 

Tanys og Tolweran kunne ikke holde følge med Féndelion og hans mektige, utrettelige alvehest, så de ble hengende etter litt bak alven. Tanys snudde seg mot Tolweran og sa lavt:

“Du, han er litt av ei skrue han der Féndelion eller hva?”

“Hva mener du?”

“Du vet… Han snakker mye. Veldig mye, og ganske rart. Hvis du skjønner hva jeg mener, Tolweran. Og han er sÃ¥….”

“Sprudlende? Ja jeg skjønner hva du mener. Selv om ordene og handlingene hans alle er alvorlige, sÃ¥ virker hele vesenet hans veldig glad og muntert som om…”

“Noen har samlet all glede i ham, satt den i en flaske, og skrudd korken veldig godt pÃ¥ igjen, men nÃ¥ holder det pÃ¥ og renne over?”

Denne måten Tolweran og Tanys alltid avsluttet hverandres setninger på var helt normal dem imellom, men den forvirret imidlertid de fleste andre.

“Ja omtrent. Og om det du sa at han snakker mye er jeg ganske sikker pÃ¥ at han er en meget lærd mann, og de snakker som regel litt spesielt, om enn ikke fullt sÃ¥ spesielt. Far fortalte meg litt om alver da jeg var yngre. De lever meget lenge, noen i over 8000 Ã¥r! Men selv ikke de lever evig… Féndelion selv vil jeg gjette er rundt 4500 Ã¥r. Og alver er ulike oss pÃ¥ mange andre omrÃ¥der ogsÃ¥. De er raskere, mer utholdende, ser bedre, hører bedre, er smidigere, og sikkert bedre enn oss pÃ¥ alle omrÃ¥der. Og selv om Féndelion, som du sier, er glad i og snakke, er jeg sikker pÃ¥ at han er en handlingens mann ogsÃ¥, og sikkert ganske god med sverdet. Men ikke bedre enn oss, det nekter jeg og tro. Vi som har trent fem timer med sverdet hver dag de siste fire Ã¥rene!”

“Ja, men d…” Tanys la merke til at Féndelion hadde falt tilbake mot dem, og Tanys tidde plikskyldig stille.

“Jeg er akkurat sÃ¥ glad eller trist som jeg gir inntrykk av, jeg er 6267 Ã¥r gammel, som mennesker regner slikt, og om dere er bedre enn meg med sverdet, finner vi ut i kveld. Jeg akter og teste dere begge i dyktighet med sverd, bue, og i nevekamp. Og, ja Tanys, du kan nok kalle meg litt av ei skrue” Da Féndelion sÃ¥ de bestyrtede og røde fjesene deres, lo han.

“Du sa det selv Tolweran. Alver har bedre ører enn folk flest. Men neste gang dere lurer pÃ¥ noe er det nok best at dere to snakker til meg, og ikke om meg.”

 

De red langt den dagen. Solen hadde forlengst gått ned, og månegudinnen, Sonea, hadde allerede reist litt over halveis over himmelen. De kunne så vidt skimte lyskimmeret av den andre månen, Fiva, i horisonten. En veldig ruin kom til syne da de rundet en sving på veien, og det virket som om det var dit Féndelion siktet mot.

“Er det dit vi skal, Féndelion?” spurte Tanys og pekte pÃ¥ ruinen.

“Ja. Det er tryggere og sove der enn i vilmarken. I det minste slipper vi noen ville dyr. De fleste liker seg best i skogen, og vil nødig forlate den.”

“Men hva er det for et sted? Hvem bygde det? Jeg har aldri hørt om noen ruiner i omrÃ¥det her?” Hverken Tanys eller Tolweran hadde noengang vært mer enn en dagsreise fra Berdunnon, og da i den andre retningen, mot øst. Det vil si, Tolweran hadde aldri, Tanys husket ikke. Men det var denne retningen de kom ifra, han og moren, da han var et barn, selv om de ikke hadde følgt veien da han kom. Tanys hadde alltid trivdes best i fjellene og i høylandet.

“Hvem bygde dem? Det er et godt spørsmÃ¥l, og mange har stillt seg det. Ingen vet egentlig, og all seriøs forskning pÃ¥ det omrÃ¥de stoppet opp for noen hundre Ã¥r siden, siden ingen hadde funnet ut noe nytt pÃ¥ flere tusen Ã¥r. Det vi vet, er at de er eldgamle. De var her før Nymfersiquene, før Mernongierne, og til og med før Folweren.”

“Nymfersiquer, Mernongierne og Folweren?”

“Alver, Mennesker, og Dverger. Trodde da du visste det, Tolweran. Faren din snakket alltid om at han hadde skaffet deg den beste utdanningen det gikk ann og fÃ¥, før han reiste hjemmefra.”

“Eh, ja. Det var det. Jeg var vel, eh, forhindret, fra og delta i undervisningen ganske ofte.”

“Hvor ganske ofte?”

“SÃ¥ godt som alltid.”

“Hm, javel. Vel, Nymfersiquer, Mernongierne og Folweren er de gamle, og egentlige, navnene pÃ¥ Alver, Mennesker og Dverger. Det blir spekulert i om at de tre rasene i begynnelsen var samme rase, men at den lange adskillelsen førte til sÃ¥ drastiske forandringer i artenes fysikk, at de ikke lenger kunne kalles samme art. Dere vet vel at det er Dverger som egentlig hører hjemme her i Quaelion? Alver kommer fra Vetrune, den lille øya i Vest, og Mennesker hører hjemme i de store landene i øst, som kalles Hoirunest. Jeg gÃ¥r ogsÃ¥ utifra at dere vet at alle disse landene nÃ¥ er skillt av store hav, og at ingen av oss, hverken Mennesker eller Alver, kan vende tilbake selv om de vil. Alver som har kommet til Quaelion etter at resten av oss ankom har fortalt at de mÃ¥te vÃ¥ge den lange og farefulle reisen fordi landet vÃ¥rt gikk under. Store fjell som spydde ild reiste seg rundt Vetrune, og landet sank tilslutt i havet. Dere Mennesker kan vende tilbake hvis dere vil, men grunnen til at dere kom til Quaelion i begynnelsen var jo at det var nød i landet deres. Flom, Tornado, Oversvømmelser om vÃ¥ren og tørke om sommeren, og i tillegg til det kom jo frostvinteren, der alle barn og gamle frøs ihjel.”

“Hvordan vet du alt dette? Jeg har aldri hørt noe som helst om dette, og jeg er jo tross alt menneske selv!” sa Tolweran svært overasket. Dette var alt nytt.

“Det er ganske enkelt. Da menneskene kom til Quaelion hadde allerede Alvene vært her i Ã¥rtusener, og da dere kom, fikk vi dere ganske enkelt til og fortelle oss alt, sÃ¥ vi kunne skrive det ned. Bøkene stÃ¥r i de store bibliotekene i min hjemby, dere kan lese dem der, hvis dere noengang kommer dit. Men, dere vet i alle fall hva en Dalondr er?”

“Javisst,” svarte Tolweran ivrig. “Det er en av de aldelige slektene som styrer lenene her i Quaelion. Jeg er Tolweran av Dalondrslekten Berdunnon.”

“Selvfølgelig. Tanys, du hører ogsÃ¥ til Dalondrslekten Berdunnon, formelt sett, da du er Tolwennons krigerkaptein.”

“Virkelig? SÃ¥ da er jeg i slekt med Tolweran?”

“PÃ¥ sett og vis, ja.”

“Tanys, du har alltid vært min bror, det vet du.” Sa Tolweran alvorlig. “Men at du faktisk var i slekt med meg hadde jeg ingen anelse om!”

“Hm,” Sa Féndelion. “Dette mÃ¥ jeg ta en prat med Tolwennon om nÃ¥r vi kommer frem. Jeg liker ikke uvitenheten deres, spesielt om ting som angÃ¥r dere i sÃ¥ stor grad.”

“Jo, jo, gjør det du, men fortsett med historien! Hva med Dalondr?”

“Javisst. Dalondr. Calnirtal samlet alle Mernongiere under en konge, som var ham selv, og begynte og planlegge reisen ut av det gamle landet sitt, og inn nye land. Femten Ã¥r senere, da han prøvde og overbevise alle hans understÃ¥tter om Ã¥ følge ham, var det trettito landsbyer, som bestemte seg for og følge ham, og de ble alle lovet hvert sitt Lén i de nye landet han lovet dem han skulle finne. Hver landsby ble styrt av en høvding og hans familie, og disse familiene ble adlet, og ble Dalondr. De seksten landsbyene som valgte og ikke følge Calnirtal, dannet Sal Narjo Latnirv, de utro stammer. Etter dette hørte vi ikke noe mer fra dem, eller noe annet fra dette landet. Syv Ã¥r etter dør Calnirtal, og hans sønn, Cellunital Vandreren, blir kronet. Tre Ã¥r etter leder Cellunital dem ut av landet sitt, og legger ut pÃ¥ den lange reisen. Fire Ã¥r senere ankommer de Quaelion, og dette har siden det blitt ansett som Ã¥r null av mennesker, og senere ogsÃ¥ av Alver og Dverger. Og hva som skjedde derifra til idag, Ã¥r 2973, stoler jeg pÃ¥ at jeg ikke trenger og forklare. Og jeg gidder ikke selv om jeg mÃ¥. Men, tilbake til ruinene. Som jeg sa, sÃ¥ ble de bygd lenge før Alver og Mennesker ankom i Quaelion, og Folweren har ingen opptegnelser om det. Helt ærlig, sÃ¥ har de faktisk sÃ¥ godt som ingen opptegnelser om noe som helst. De skriver veldig lite. Men mange tror, og deriblandt meg selv, at disse ruinene er bygd av oss, altsÃ¥ Alver, Dverger, og Mennesker, før vi begynte og forandre oss, og enda var samme art.”

“Men hvor lenge siden var det? Og hvordan kunne vi forandre oss sÃ¥ mye?”

“Tar spørsmÃ¥lene dine noengang slutt? Vel, ingen vet hvor lenge siden det var at vi var samme art, hvis det er det du mener. Ingen vet om vi faktisk var det, det er jo bare en teori som ingen kan bevise, selv om de fleste lærde idag er enige om at slik mÃ¥ det ha vært. Man gjetter pÃ¥ rundt femti tusen Ã¥r, det var i allefall da Alvene skriver i bøkene sine at de reiste bort fra det store landet der de alle hadde levd i mange mannsaldre, og merk, at her sa de mannsaldre, ikke alvealdre, og over de milehøye fjellene, og inn i de store landene i vest.”

“Milehøye fjell? Hvor da?” Spurte Tolweran forbløffet.

“Under havet. OmrÃ¥det sank under vann for rundt omkring fem tusen Ã¥r siden. Og hvordan vi forandret oss sÃ¥ mye, er det heller ingen som vet for sikkert. Dvergene ble jo tvunget inn i fjellene da de begynte og tape krigen mot menneskene. De levde jo i begynnelsen som jordbrukere, i dalene rundt de store fjellene, og i skogene, men ble som sagt, tvunget inn i fjellene, og har bodd der siden. De har blitt mestere i gruvedrift, byggekunster, og smikunster, og jeg tror ikke de ville gÃ¥tt tilbake til gÃ¥rdene sine igjen lenger, om de hadde hatt sjansen. Men uansett, de var normalt høye til og begynne med, men krympet jo raskt. De var aldri særlig høye, rundt fem fot høye, og de høyeste var kanskje seks fot, men etter at de flyttet inn i fjellene er de nÃ¥ rundt tre og en halv til fire fot høye. Dvergene sier selv at de ble kortere av ren viljestyrke, slik at de kunne leve lettere i tunnelene og hulene de bygde. De er flott laget, ja, men akk sÃ¥ korte. Man mÃ¥ jo krype rundt der inne omtrent, hvis man skulle være sÃ¥ uheldig og være menneske eller alv. Ja, tunnellene altsÃ¥. Og menneskene har aldri forandret seg. Alvene ble høyere, og vakrere. Vi fikk bedre syn, hørsel, reflekser, og vi ble raskere. Hvordan er det ingen som vet. Det er ikke fÃ¥ menneskelige alkymister og trollmenn som har prøvd og fravriste oss de hemmelighetene som de er sikre pÃ¥ at vi holder fra dem. Sannheten er jo da faktisk talt at vi ikke vet hva som hendte. Og kanskje skal vi være fornøyde med det..”

“Har du vært i tunnellene til Dvergene? De første dvergene viste seg jo bare for 60 Ã¥r siden, og da var det 3000 Ã¥r siden noen hadde sett en dverg sist!”

“2870 Ã¥r, Ja. Men du glemmer at jeg er en alv. Jeg var i Quaelion før menneskene ankom, før krigen, og før Dvergene murte seg inne. Selv om de levde ute i skogen, og pÃ¥ gÃ¥rder, hadde de store tunneller i fjellene, i tilfelle krisetider. PÃ¥ sett og vis var kanskje ting bedre før. NÃ¥, unge herre, ikke bli fornærmet, jeg ville bare advare dere om at det slettes ikke er alle skapninger i Quaelion som ser for vennlig pÃ¥ mennesker. Dverger, deriblandt, vil jeg nok si, stakkars skapninger. Har jeg stillet kunnskapstørsten deres nok for nÃ¥?” Féndelion blunket lurt.

“For nÃ¥.” svarte Tanys med en liten latter.

“Det jeg ikke skjønner,” sa Féndelion, “Er hvorfor dere stakk av fra læreren deres hvis dere er sÃ¥ utsultede pÃ¥ lærdom?”

“Nei, si det,” svarte Tanys fraværende. Tolweran hadde vendt oppmerksomheten sin tilbake til gnagsÃ¥rene sine. Beklagelig nok satt de akkurat der de ikke burde sitte pÃ¥ noen som skal ri langt.

 

Da Féndelion endelig stoppet ved ruinen, var både Tolweran og Tanys mørbankede og hjulbeinte. De steg av med mange grimaser, og satte seg med et stønn. Féndelion lot seg ikke affektere. Noloe hadde forlengst forsvunnet over horisonten, og Fiva skinte med et mystisk lys rett ned på dem.

“Opp med dere unge herrer! Tanys, du saler av hestene deres og lar dem beite fritt, mens jeg ser hvor godt Tolweran behersker sverdet! Jeg angriper.” Tanys stirret vantro pÃ¥ Tolweran, som nikket til ham. Tolweran stavret seg langsomt opp pÃ¥ beina, mens han løsnet sverdet fra skjeden. Hah, han skulle nok klare Ã¥ slÃ¥ Fendélion! Tolweran hadde meget stor tiltro til sine egne evner med sverdet. Tolweran trakk Dormaewen med en eneste, vakker, glidende bevegelse, og stod klar og ventet pÃ¥ Féndelion i av de enkleste forsvarsposisjonene, for mer enn det trodde han ikke at han trengte for og slÃ¥ Féndelion. Hvor mektig kunne han være denne alven? Tolweran betraktet Féndelion oppmerksomt, men han ga ikke inntrykk av og og gjøre noe som helst. Han stod bare der og sÃ¥ pÃ¥ Tolweran med et humoristisk glimt i øyet. Tolweran slo spørrende ut med hendene, men før han klarte og stille spørsmÃ¥let, lÃ¥ Tolweran pÃ¥ bakken og gispet etter luft og sÃ¥ opp pÃ¥ Féndelion som stod der med ett langt sverd i den høyre hÃ¥nden og ga ham den venstre hÃ¥nden for og hjelpe ham opp.

“Aldri, absolutt aldri, senk forsvaret ditt. Vi prøver igjen.” Tolweran kunne ikke fatte hva som hadde skjedd. At Féndelion pÃ¥ en eller annen mÃ¥te hadde vunnet over ham i det som mÃ¥tte være Quaelions korteste duell forstod han jo, men hvordan? Alt han hadde oppfattet var en skygge i luften! Mens Tolweran hadde prøvd og fÃ¥ de forvirrede tankene sine under kontroll hadde Féndelion gjort seg klar til og forsvare denne gangen ogsÃ¥.

“Siden det ble jeg som angrep forrige gang, sÃ¥ la meg fÃ¥ se hvordan du gjør deg denne gangen. Angrip nÃ¥r du er klar. Jeg gir deg god tid denne første gangen.” Tolweran tok seg sammen, og løftet sverdet foran seg, pustet dypt inn, og gjorde seg klar til og angripe. Tolweran sprang frem med et byks og startet med en av de mest innfløkte angrepsseriene han fikk til. Han slo, parerte, og hogget til gang etter gang, men Féndelion parerte sÃ¥ lett som ingenting. Uten en lyd, uten et ord parerte han slag etter slag, og sÃ¥ nesten ut som han kjedet seg. Da Tolweran hogget frustrert mot siden til Féndelion sÃ¥ hardt han kunne, tok alven sjansen, og vippet lett sverdet ut av Tolwerans hender.

“Hm, ikke verst. Helt normale ferdigheter med sverdet til menneske og være. Du har langt igjen enda, Tolweran. NÃ¥, gjør deg klar igjen. Jeg angriper, du forsvarer.”

“Ikke verst? Du slo meg sÃ¥ lett som ingenting! Du kunne ha drept med minst hundre ganger pÃ¥ de fÃ¥ minuttene!”

“NÃ¥, ikke overdriv. Bare rundt femti ganger.” Féndelion lo forsiktig, mens Tanys, som var ferdig og sale av hestene hadde kommet bort, Ã¥ stilt seg under et tre for Ã¥ se pÃ¥ kampen, brølte av latter, og slo seg pÃ¥ lÃ¥rene mens han gispet etter luft.

“Det at du innrømmer at du var underlegen, viser at du har potensial. Hvem, mann, alv, eller dverg, kan bli bedre, hvis han nekter for at han trenger øvelse? Gjør deg klar!” Féndelion hogget plutselig til, men Tolweran, som var forberedt denne gangen, parerte, om enn ikke uten vanskeligheter. Féndelion fintet mot ansiktet hans, og benyttet sjansen da Tolwerans forsvar var nede til og avæpne ham med et lite vipp med sverdet.

“Som jeg sa, sÃ¥ er det rom for forbedring. Tanys, din tur.” Det satte en brÃ¥ stopp pÃ¥ det skadefro smilet til Tanys, som gikk mot Féndelion med en mine som mann ville vente seg og se pÃ¥ ansiktet til en mann som gÃ¥r mot den sikre død, og forbereder seg pÃ¥ Ã¥ møte Faehro, dødsguden. Féndelion smilte forstÃ¥elsesfullt.

 

“Vel, sÃ¥ var det oss. Vil du angripe eller forsvare? Jeg gir dere valget nÃ¥ i begynnelsen helt til jeg finner ut hvor godt dere behersker sverdet.” Tanys mumlet noe uforstÃ¥elig, men Féndelion fikk øyensynlig noe ut av det, for han svarte muntert;

“NÃ¥vel. NÃ¥r du er klar.” Tanys sÃ¥ ganske nervøs ut, og hadde en ørliten rykning, men sÃ¥ smilte han plutselig pÃ¥ en mÃ¥te som virket uhyggelig kjent pÃ¥ Tolweran. Sist gang han sÃ¥ den var da Tanys hadde bestemt seg for og ri pÃ¥ en svær, rasende okse i brunst. Tanys trakk sverdene med en elegant og glidende bevegelse, Ã¥ begynte og le med den karakteristiske berserklatteren han alltid fikk i kamp, og angrep hardt og plutselig. Tolweran sÃ¥ at til og med Féndelion ble overasket over det plutselige angrepet. Tanys brukte sverdene sine pÃ¥ en utmerket mÃ¥te, han angrep med det ene, mens han parerte med det andre. Tanys brøte av latter, mens han parerte og angrep raskere enn Tolweran noen gang hadde sett ham kjempe før, mens han tvang Féndelion bakover skritt for skritt. Han slo raskere og raskere, og Tolweran kunne tilslutt bare ane skyggene av sverdene hans der de for frem og tilbake. Tolweran kunne ikke skjønne at noen, menneske eller alv, kunne bevege seg sÃ¥ fort.

“Flott Tanys! Jeg har aldri sett ett menneske kjempe sÃ¥ bra! SÃ¥, la oss roe oss ned.” Tanys kastet hodet bakover og brølte av latter og kastet seg inn i en ny bølge av angrep.

“Tanys! Nok!” Féndelions ansikt gikk ifra overasket til bekymret.

“Det tror du Alv! Hah! Jeg skal fordrive deg som det innvaderende krypet du er! Du skal dø her! Du kan ikke beskytte arvingen lenger!” sa Tanys med en dyp, hes stemme som Tolweran aldri hadde hørt før. Det hørtes ut som slik man kunne forvente seg at en demon fra underverdenen snakket. Tolweran skjønte ingenting, og stirret bare forskrekket pÃ¥ Tanys mens han kom seg inn under Féndelions forsvar og avvæpnet ham, og Féndelion falt bakover og landet pÃ¥ bakken.

“Tanys, hva er de…” Tanys hode svingte nesten 180′ rundt med et makabert knekk, og han smilte et av de ondeste smilene Tolweran noengang hadde sett. Det virket nesten som om tennene hans var iferd med og bli spisse, og øynene virket fremmede pÃ¥ en mÃ¥te, som om de var fylt med rød tÃ¥ke.

“Tolweran! Tilbake! Det er ikke Tanys lenger!” Féndelion hadde kommet seg opp, fÃ¥tt tak i sverdet sitt igjen, og stod der nÃ¥, majestetisk og høyreist, med sverdet ut foran seg. Det skinte ett iskaldt blÃ¥tt lys ut av øynene hans, og det alvorlige ansiktet hans stirret forskende pÃ¥ Tanys.

“Tolweran! Bak meg!

“Hv..”

“NÃ¥!” Féndelion sÃ¥ bekymret ut, men beveget ikke en muskel.

“Hva? Tolweran? Du skal vel ikke forrÃ¥de meg? Din gamle venn?” Tanys trakk ansiktet sitt til noe som tilslutt lignet pÃ¥ et forferdelig smil. Tolweran gikk sakte og stillte seg bak Féndelion. Æren hans gjorde at han hatet og mÃ¥tte søke beskyttelse bak andre, men fornuften hans sa at han hadde ingenting og stille opp mot Tanys. SÃ¥ fort Féndelion sÃ¥ at Tolweran var i sikkerhet bak ham, stillte han seg klar i klassisk angrepspossisjon med sverdet over skulderen.

“Hvem er du, og hvorfor har du forvist vÃ¥r følgesvenns sjel og besatt hans jordiske tilholdsted? Svar nÃ¥, og jeg skal ikke tilintetgjøre deg!” Tanys ga fra seg et utÃ¥lmodig fnys.

“Du? Tilintetgjøre meg? Lille alv, lille høyættede Féndelion, svikeren, du kan ikke tilintetgjøre noen! Og den lille slaven deres har fremdeles sjelen sin i behold. Den ligger her i et hjørne av sin egen kropp og roper!” Tanys brølte høyt av latter.

“Men ikke for lenge! Trøst dere med det! Jahron den store vil ikke nøye seg med slik en svak skapning.” Jahron tok et av Tanys sverd og styrte den mot strupen til Féndelion med en mektig fart. Men Féndelion var raskere. Han strakte ut armen og holdt den Ã¥pne hÃ¥ndflaten mot demonen. En veldig luftbølge føk ut av Féndelions hender, og knakk trærne bak Jahron. Sverdet snudde i luften, og stoppet dirrende i en trestamme. Jahron slapp det gjennværende sverdet og knelte ned pÃ¥ bakken, mens han desperat grep etter noe og holde seg fast i. Da vinden avtok reiste Jahron seg igjen.

“Er det det beste du kan gjøre alv? Du fordriver meg aldri pÃ¥ den mÃ¥ten!”

“Nei…” Inrømmet Féndelion mens han nikket.

“Men slik?” Féndelion pekte pÃ¥ Jahron igjen, mens han gjorde noen bevegelser med fingrene, og ropte med bydende stemme:

“Forsvinn!” Jahron falt ned pÃ¥ bakken, mens han ristet og rykket som om han hadde et anfall. FrÃ¥den drev ut av munnvikene hans. Bakken der han lÃ¥ ble til en grop, og armene og føttene hans kastet seg vilt rundt.

“Féndelion! Dette er ikke over! Du kan ikke beseire Jahron for alltid! En demon gjennoppstÃ¥r alltid før eller senere! Og da kan du ikke beskytte arvingen for alltid!” Jahron brølte av latter.

“Javisst, jeg vet godt at jeg ikke kan fjerne deg fra jorden for alltid ved og beseire deg. Det er derfor jeg bare har bundet deg til Alon-planet. God tur.” Jahrons demonske latter forandret seg til et hyl, verre enn noenting Tolweran noen gang hadde hørt før. Han falt pÃ¥ bakken, mens han holdt seg for ørene og skrek. Han visste at han skjemmet seg selv ut, men han kunne ikke noe for det. Det var det verste han noen gang hadde hørt. Han kjente noe varmt som sildret over hendene hans. Han Ã¥pnet øynene og sÃ¥ blod som lÃ¥ i en pøl under ham. Han sÃ¥ noe svart stige ut av Tanys fingertupper og samlet seg i en veldig skygge over ham. Et veldig vindkast kom og feide skyggen med seg. Skriket ble tynnere og tynnere før det ogsÃ¥ ble ført bort av vinden. Tanys la stille i gropen som Jahrons demonske rykninger hadde skapt. Han var dødsblek, med et grønnskjær under øynene. Féndelion styrtet bekymret bort til Tanys og knelte ned ved siden av ham. Tolweran sÃ¥ forvirret pÃ¥ Tanys der han lÃ¥ stille i gropen, før han kom til seg selv, og løp de fÃ¥ meterene det var bort til ham og bøyde seg ned ved siden av ham. Féndelions fingre arbeidet raskt over Tanys brystkasse, mens han mumlet lavt og fort for seg selv pÃ¥ noe som Toweran skjønte mÃ¥tte være alvisk. Det var et melodiøst og syngende sprÃ¥k, enkelt for de som behersket det, men vanskelig og lære. Féndelion helte forsiktig litt vann i pannen pÃ¥ Tanys og fuktet forsiktig leppene hans. Det virket som om dette hjalp ham og kvikne til, og grønnskjæret lettet litt.

 

“Hva var det som hendte?” spurte Tolweran samtidig som han sprang bort til oppakningen deres for og hente skinnsekken med vin. Tolweran kom springende tilbake og ga vinsekken til Féndelion. Alven helte en god del av vinsekken i munnen pÃ¥ Tanys som gulpet pliktskyldig unna.

“Det virker som om han ble besatt av en demon, eller en undergrunnsÃ¥nd. Jeg lurer pÃ¥ hvem som har sendt den.. Det jeg ikke skjønner er hvordan! For det første skal det ikke være mulig og besette noen uten at de allerede er utsatt for magi eller besettelse pÃ¥ noen som helst mÃ¥te, eller at de har en naturÃ¥nd eller noe lignende i familien, og sÃ¥vidt jeg vet har ikke Tanys noen svakheter i sÃ¥ mÃ¥te. Eller?”

“Nei, ingenting sÃ¥vidt jeg vet, og jeg tror ikke han vet noe om det heller. Hvis han visste noe om det ville han nok fortalt det til meg. Kanskje han ble forbannet eller noe før han kom til oss? Tanys husker ingenting fra før han kom til Berdunnon, for rundt atten vintre siden, og moren hans snakket aldri etter at hun hadde spurt om far kunne ta inn Tanys som en tjener til han ble gammel nok til og bli medlem av krigerflokken. Hun sa aldri et ord igjen..” Tanys rørte pÃ¥ øynene bak øyenlokkene. Det rykket forsiktig i ham, og det virket som om han var iferd med og vÃ¥kne opp. Blod rant ifra et sÃ¥r pÃ¥ den ene tinningen. Bekymret kom Tolweran pÃ¥ sine egne blødende ører, men kom frem til at de sikkert ikke var sÃ¥ farlig siden han enda kunne høre. Det sÃ¥ ogsÃ¥ ut som om Féndelion begynte og komme til seg selv igjen. Selv om alven aldri hadde virket redd, sÃ¥ virket han bÃ¥de bekymret og sjokkert, men nÃ¥ sÃ¥ det ut som at han begynte og vinne seg selv tilbake igjen.

“Forbannet? Nei, det tviler jeg pÃ¥. Det ville jeg kunne lest av ham… Men han vet altsÃ¥ ingenting fra før han kom til Berdunnon? Interessant. Det kan meget vel være, unge herre, at noe har hendt da. Vi fÃ¥r prøve og finne ut mer da. Kanskje vi burde sende et sendebud til moren.”

“Moren er død. Hun døde i fjor.”

“Beklager, ufølsomt av meg. Men det burde jeg jo ha visst.”

“Visst? Hvorfor det?” Tolweran sÃ¥ mistenksomt pÃ¥ Féndelion, men begges oppmerksomhet ble flyttet til Tanys, som virket som om han begynte og komme til live igjen. Tanys Ã¥pnet øynene brÃ¥tt, men knep dem raskt sammen igjen. Han prøvde sÃ¥ pÃ¥ nytt, litt forsiktigere denne gangen, og det sÃ¥ ut som om det var lettere den gangen.

“Jeg tror en drage danser runddans i hodet mitt. Opptil flere faktisk.” Tanys gløttet forsiktig opp pÃ¥ Tolweran.

“Faktisk.” Svarte Tolweran og lo lettet. Féndelion sÃ¥ overasket fra Tanys til Tolweran, som om han ikke helt skjønte det morsomme.

“Hm, nÃ¥vel, det er vel ikke en enkel Alv forunt og fÃ¥ skjønne alt gÃ¥r jeg utifra. Hvordan føler du deg, unge Tanys? Vet du hva som hendte? Og viktigst av alt; Fungerer alle deler av kroppen din enda? Nei, nei, ikke reis deg. Bli liggende!” da Féndelion hadde spurt om alle deler av kroppen hans enda fungerte hadde Tanys forskrekket prøvd og reise seg med en gang, men datt sammen av utmattelsen.

“Jeg føler meg litt som pÃ¥ dagen etter Deuvalt, hvis du skjønner hva jeg mener.” Féndelion sÃ¥ spørrende pÃ¥ Tolweran.

“Deuvalt?”

“NyttÃ¥r. Han mener at han føler seg som han gjør nÃ¥r han er bakfull. Ironisk nok, siden du helte i ham en halv sekk vin…”

“Nei, jeg tror ikke det er det det kommer av. NÃ¥ja, i alle fall ikke alt, sÃ¥ fort!” lo Féndelion. “Det gleder meg i alle fall at du har kommet sÃ¥ godt ut av det som du gjorde Tanys! NÃ¥ skal du bare hvile til imorgen, sÃ¥ fÃ¥r vi se hvordan du føler deg. Det er ikke godt og si hvor lenge slikt sitter i pÃ¥ mennesker.” Tolweran var lettet, men fremdeles bekymret. Hvem hadde sendt demonen etter dem, hvis det i hele tatt var slikt Féndelion trodde da, at noen hadde sendt den. Han kunne jo faktisk bare ha vært en herreløs demon. Det hendte ofte at slike strøk rundt omkring etter at herrene dere døde. Noen av herrene deres drepte de selv, andre døde av naturligere Ã¥rsaker. Men at dette var en ond demon, var det ingen tvil om. Slettes ikke alle demoner var onde, langt ifra. Noen var helt gode, noen var helt onde, mens de fleste gjorde akkurat som de selv ville, enten det var godt eller ondt, alt etter hva som gavnet dem. Tolweran slo fast at demonen som hadde besatt Tanys mÃ¥tte være en underling, en demon i noens tjeneste. Hvordan ellers skulle han ha visst navnet til Féndelion, eller at han selv var Berdunnons arving?

 

Akkurat i det han tenkte tanken, slo det ham at Demonen hadde kalt Féndelion for høyættet. Hvordan kunne det ha seg? Selv med det lille Tolweran noen gang hadde hørt om alver, visste han at alver med edelt blod i årene sjeldent fikk lov og reise utenfor kongerikene deres, og aldri med en så liten eskorte som en mann. Var han utstøtt av familien? Hva slags forbrytelse kunne en alv ha gjort for og bli utstøtt av klanen sin? Og hvorfor kalte Jahron Féndelion for svikeren? Tolweran tenkte på og spørre Féndelion om dette, men fikk en følelse av at det var best og bare la deg ligge. Ikke alle ting er ment til og rote i, tenkte Tolweran for seg selv. Og ikke trygt heller!

 

Da Tolweran våknet neste morgen, var han fremdeles stiv og øm etter gårsdagens lange ritt. I alt de oppstyret som hadde hendt på slutten av dagen igår, hadde han rent glemt smertene sine, men nå slo de inn for full styrke. De ømme og stive musklene, de verkende ørene, gnag- og skrubbsår, og tusenvis av andre småting. Han turte ikke og tenke på hvordan Tanys måte ha det men lydeffektene fra Tanys side ga et ganske informativt bilde av situasjonen. Tolweran åpnet øynene sine sakte, og så opp på de svaiende trærne over ham. De grønne bladene vaiet i vinden, og kastet små skygger ned på de lange røttene som gravde seg nedover steingulvet i ruinene. Tolweran reiste seg opp på skuldrene og så seg rundt. Stedet så helt annerledes ut i dagslyset enn i duskmørket fra igår. Solen hadde nettopp stått opp og ga et morgenrødt lysskimmer over hele området. De høye, hvite steinveggene med de innviklede utskjæringene kastet lange skygger over de grønne trærne som vokste rundt og inni ruinen. Noen steder var det litt tak igjen enda, men de fleste stedene lå taket i store hauger på gulvet. Féndelion hadde tatt med seg et ullteppe opp i et av de gamle eiketrærne, og sovet der den natten. Nå hoppet han lett ned, strakte seg, og gikk raskt mot Tolweran.

“Endelig er du vÃ¥ken! Tanys ogsÃ¥ høres det ut som. Jeg lot dere sove lenge idag, etter alt som hende igÃ¥r. Vi klarte nesten Ã¥tte mil igÃ¥r, sÃ¥ vi kan ta det roligere idag. Dere bør skynde dere og pakke sammen, eiken fortalte meg at det kommer en stor storm snart. Men, sÃ¥klart, trær har alltid hatt et litt spesielt forhold til tidsbegrep. For alt jeg vet, kan det komme i neste uke.” At Féndelion kunne snakke med trær overrasket ikke Tolweran noe spesielt, for Tanys hadde ofte snakket med med trærne som vokste rundt borgen. Spesielt hadde han festet seg med et stort almetre som vokste bak kjøkkenet. Der kunne han stÃ¥ i mange timer og konversere med treet, som øyensynlig aldri svarte. Ingen, utenom Tanys selv hørte noengang treet svare. Da det gamle treet endelig bukket under for den sterke nordvinden, sprang Tanys halvnaken ut i stormen og grÃ¥t mange og bitre tÃ¥rer over den falne kjempen.

“Ja, hva i all verden hadde dere to og snakke om i hele natt? Jeg hørte dere brumme til langt pÃ¥ natt.” sa Tanys mens han gjespet og strakte seg etter sverdbeltet mens han prøvde og reise seg opp av gulvet. Tolweran styrtet til Tanys for og hjelpe ham opp. Det var ganske klart at Tanys ikke var istand til noe langt ritt idag.

“Hørte du oss? Mener du at du kan høre trærne snakke?” Féndelion sÃ¥ bestyrtet bort pÃ¥ Tanys. Det var første gang Tolweran hadde sett Féndelion bli sÃ¥ bestyrtet. Mens Féndelion sa dette, hadde Tolweran hjulpet Tanys med og spenne pÃ¥ ham sverdbeltet og kappen hans. Buen og pilkoggeret festet han under sadelen pÃ¥ hesten.

“Ja, jeg kan snakke med trær. Det har jeg alltid kunnet. Hvordan det?” spurte Tanys Féndelion litt bekymret.

“Jeg har aldri, noensinne, møtt et vanlig menneske som kan snakke med trær før, aldri noensinne. Du er i sannhet noe for deg selv, Tanys av Berdunnon!”

“Ã…h. Stilig.” Tanys gliste, men stoppet raskt da han kjente hvor vondt han fikk i nakken av det. Féndelion stod og betraktet Tanys lenge mens Tolweran salet sin egen hest, og pakket om pÃ¥ hesten til Tanys slik at Tanys slapp og bære noe som helst annet enn sverdene sine og kappen sin. Den kom han til og trenge, hvis stormen som eika hadde forutsett kom. Og hvem visste hvilke veldige krefter disse svære skapningene hadde til rÃ¥dighet?

 

Det viste seg at både eika og Féndelion hadde rett. Eika, fordi stormen den kom. Og Féndelion, for den kom ikke før tre dager senere. Tanys hadde kommet seg raskt etter skadene sine, så de hadde klart og reise nesten førti mil på de fire dagene, og regnet med og komme frem neste dag, hvis de red hardt og lenge. De hadde akkurat begynt og tro at eika hadde tatt feil, og at stormen ikke ville komme. Det var en varm dag, i begynnelsen av Mai, så naturlig nok hadde guttene tatt av seg regnkappene, og fjernet noe av regnbeskyttelsen av bagasjen, for lettere tilgang, da stormen kom. Begge ungguttene satt utslitte i salen, men ikke Féndelion. Han satt rank og høyreist i salen som vanlig, og plirte av og til ned på guttene som red på sine mindre hester ved siden av ham, da de første regndråpene kom.

“Det virker som om stormen kommer, unge herrer. Dere burde kanskje vurdere og kle dere litt bedre.” Tolweran bannet, og bÃ¥de han og Tanys bremset raskt pÃ¥ hesten, og hoppet av. De begynte febrilsk og rote i bagasjen for og dra ut de tyngre regnkappene, og pakke regnbeskyttelse over bagasjen, da regnet begynte og falle virkelig tungt. De hadde akkurat rukket og fÃ¥ pÃ¥ seg regnkappene, og pakke bort de siste smÃ¥tingene, da den første tordenen begynte og komme. Regnet hadde nÃ¥ begynt og piske nedover dem, og rant ned i alle smÃ¥ hull og Ã¥pninger i regnkappene, og gjorde dem gjennombløte i løpet av sekunder. Alven lo lykkelig og strakte armene i været, samtidig som det første lynet begynte og blinke. Guttene sÃ¥ overasket pÃ¥ alven, før Tanys trakk pÃ¥ skuldrene, og satte i et gledeshyl. Han slo hetta tilbake, og strakte armene i været pÃ¥ samme mÃ¥te som Féndelion. Tolweran ristet pÃ¥ hodet, og lurte pÃ¥ hva i all verden som gikk av reisekameratene hans. Han luftet tankene sine for Tanys.

“Hva i det aller innerste er det du holder pÃ¥ med, ditt strÃ¥hue?” Tanys snudde seg mot Toweran, og ropte;

“Hva?”

“Jeg sa: Hva i det aller innerste er det du holder pÃ¥ med, ditt strÃ¥hue?” Brølte Tolweran for og overdøve tordenen.

“Jeg fant ut at jeg kunne gjøre det samme som Féndelion og nyte stormen! Kanskje jeg faktisk liker stormer! Og hvis ikke, sÃ¥ kan jeg i alle fall late som, og ha det litt morsomt mens det varer. Bedre enn og sitte og tviholde pÃ¥ hettene vÃ¥re i alle fall!” Brølte han tilbake. Tolweran syntes at dette var overaskende dypt tenkt, til Tanys og være, men fant ut at de slettes ikke var sÃ¥ dumt. Han slo tilbake hetta han ogsÃ¥, og prøvde og nyte stormen. Han fikk straks store mengder vann ned nakken, og fant ut at ihvertfall var han ikke noen stor tilhenger av stormer. Han prøvde og nyte stormen like mye som Tanys, om ikke annet sÃ¥ for Ã¥ imponere Féndelion, men mislyktes til de grader.

 

Tanys og Tolweran kunne ikke holde følge med Féndelion og hans mektige, utrettelige alvehest, så de ble hengende etter litt bak alven. Tanys snudde seg mot Tolweran og sa lavt:

“Du, han er litt av ei skrue han der Féndelion eller hva?”

“Hva mener du?”

“Du vet… Han snakker mye. Veldig mye, og ganske rart. Hvis du skjønner hva jeg mener, Tolweran. Og han er sÃ¥….”

“Sprudlende? Ja jeg skjønner hva du mener. Selv om ordene og handlingene hans alle er alvorlige, sÃ¥ virker hele vesenet hans veldig glad og muntert som om…”

“Noen har samlet all glede i ham, satt den i en flaske, og skrudd korken veldig godt pÃ¥ igjen, men nÃ¥ holder det pÃ¥ og renne over?”

Denne måten Tolweran og Tanys alltid avsluttet hverandres setninger på var helt normal dem imellom, men den forvirret imidlertid de fleste andre.

“Ja omtrent. Og om det du sa at han snakker mye er jeg ganske sikker pÃ¥ at han er en meget lærd mann, og de snakker som regel litt spesielt, om enn ikke fullt sÃ¥ spesielt. Far fortalte meg litt om alver da jeg var yngre. De lever meget lenge, noen i over 8000 Ã¥r! Men selv ikke de lever evig… Féndelion selv vil jeg gjette er rundt 4500 Ã¥r. Og alver er ulike oss pÃ¥ mange andre omrÃ¥der ogsÃ¥. De er raskere, mer utholdende, ser bedre, hører bedre, er smidigere, og sikkert bedre enn oss pÃ¥ alle omrÃ¥der. Og selv om Féndelion, som du sier, er glad i og snakke, er jeg sikker pÃ¥ at han er en handlingens mann ogsÃ¥, og sikkert ganske god med sverdet. Men ikke bedre enn oss, det nekter jeg og tro. Vi som har trent fem timer med sverdet hver dag de siste fire Ã¥rene!”

“Ja, men d…” Tanys la merke til at Féndelion hadde falt tilbake mot dem, og Tanys tidde plikskyldig stille.

“Jeg er akkurat sÃ¥ glad eller trist som jeg gir inntrykk av, jeg er 6267 Ã¥r gammel, som mennesker regner slikt, og om dere er bedre enn meg med sverdet, finner vi ut i kveld. Jeg akter og teste dere begge i dyktighet med sverd, bue, og i nevekamp. Og, ja Tanys, du kan nok kalle meg litt av ei skrue” Da Féndelion sÃ¥ de bestyrtede og røde fjesene deres, lo han.

“Du sa det selv Tolweran. Alver har bedre ører enn folk flest. Men neste gang dere lurer pÃ¥ noe er det nok best at dere to snakker til meg, og ikke om meg.”

 

De red langt den dagen. Solen hadde forlengst gått ned, og månegudinnen, Sonea, hadde allerede reist litt over halveis over himmelen. De kunne så vidt skimte lyskimmeret av den andre månen, Fiva, i horisonten. En veldig ruin kom til syne da de rundet en sving på veien, og det virket som om det var dit Féndelion siktet mot.

“Er det dit vi skal, Féndelion?” spurte Tanys og pekte pÃ¥ ruinen.

“Ja. Det er tryggere og sove der enn i vilmarken. I det minste slipper vi noen ville dyr. De fleste liker seg best i skogen, og vil nødig forlate den.”

“Men hva er det for et sted? Hvem bygde det? Jeg har aldri hørt om noen ruiner i omrÃ¥det her?” Hverken Tanys eller Tolweran hadde noengang vært mer enn en dagsreise fra Berdunnon, og da i den andre retningen, mot øst. Det vil si, Tolweran hadde aldri, Tanys husket ikke. Men det var denne retningen de kom ifra, han og moren, da han var et barn, selv om de ikke hadde følgt veien da han kom. Tanys hadde alltid trivdes best i fjellene og i høylandet.

“Hvem bygde dem? Det er et godt spørsmÃ¥l, og mange har stillt seg det. Ingen vet egentlig, og all seriøs forskning pÃ¥ det omrÃ¥de stoppet opp for noen hundre Ã¥r siden, siden ingen hadde funnet ut noe nytt pÃ¥ flere tusen Ã¥r. Det vi vet, er at de er eldgamle. De var her før Nymfersiquene, før Mernongierne, og til og med før Folweren.”

“Nymfersiquer, Mernongierne og Folweren?”

“Alver, Mennesker, og Dverger. Trodde da du visste det, Tolweran. Faren din snakket alltid om at han hadde skaffet deg den beste utdanningen det gikk ann og fÃ¥, før han reiste hjemmefra.”

“Eh, ja. Det var det. Jeg var vel, eh, forhindret, fra og delta i undervisningen ganske ofte.”

“Hvor ganske ofte?”

“SÃ¥ godt som alltid.”

“Hm, javel. Vel, Nymfersiquer, Mernongierne og Folweren er de gamle, og egentlige, navnene pÃ¥ Alver, Mennesker og Dverger. Det blir spekulert i om at de tre rasene i begynnelsen var samme rase, men at den lange adskillelsen førte til sÃ¥ drastiske forandringer i artenes fysikk, at de ikke lenger kunne kalles samme art. Dere vet vel at det er Dverger som egentlig hører hjemme her i Quaelion? Alver kommer fra Vetrune, den lille øya i Vest, og Mennesker hører hjemme i de store landene i øst, som kalles Hoirunest. Jeg gÃ¥r ogsÃ¥ utifra at dere vet at alle disse landene nÃ¥ er skillt av store hav, og at ingen av oss, hverken Mennesker eller Alver, kan vende tilbake selv om de vil. Alver som har kommet til Quaelion etter at resten av oss ankom har fortalt at de mÃ¥te vÃ¥ge den lange og farefulle reisen fordi landet vÃ¥rt gikk under. Store fjell som spydde ild reiste seg rundt Vetrune, og landet sank tilslutt i havet. Dere Mennesker kan vende tilbake hvis dere vil, men grunnen til at dere kom til Quaelion i begynnelsen var jo at det var nød i landet deres. Flom, Tornado, Oversvømmelser om vÃ¥ren og tørke om sommeren, og i tillegg til det kom jo frostvinteren, der alle barn og gamle frøs ihjel.”

“Hvordan vet du alt dette? Jeg har aldri hørt noe som helst om dette, og jeg er jo tross alt menneske selv!” sa Tolweran svært overasket. Dette var alt nytt.

“Det er ganske enkelt. Da menneskene kom til Quaelion hadde allerede Alvene vært her i Ã¥rtusener, og da dere kom, fikk vi dere ganske enkelt til og fortelle oss alt, sÃ¥ vi kunne skrive det ned. Bøkene stÃ¥r i de store bibliotekene i min hjemby, dere kan lese dem der, hvis dere noengang kommer dit. Men, dere vet i alle fall hva en Dalondr er?”

“Javisst,” svarte Tolweran ivrig. “Det er en av de aldelige slektene som styrer lenene her i Quaelion. Jeg er Tolweran av Dalondrslekten Berdunnon.”

“Selvfølgelig. Tanys, du hører ogsÃ¥ til Dalondrslekten Berdunnon, formelt sett, da du er Tolwennons krigerkaptein.”

“Virkelig? SÃ¥ da er jeg i slekt med Tolweran?”

“PÃ¥ sett og vis, ja.”

“Tanys, du har alltid vært min bror, det vet du.” Sa Tolweran alvorlig. “Men at du faktisk var i slekt med meg hadde jeg ingen anelse om!”

“Hm,” Sa Féndelion. “Dette mÃ¥ jeg ta en prat med Tolwennon om nÃ¥r vi kommer frem. Jeg liker ikke uvitenheten deres, spesielt om ting som angÃ¥r dere i sÃ¥ stor grad.”

“Jo, jo, gjør det du, men fortsett med historien! Hva med Dalondr?”

“Javisst. Dalondr. Calnirtal samlet alle Mernongiere under en konge, som var ham selv, og begynte og planlegge reisen ut av det gamle landet sitt, og inn nye land. Femten Ã¥r senere, da han prøvde og overbevise alle hans understÃ¥tter om Ã¥ følge ham, var det trettito landsbyer, som bestemte seg for og følge ham, og de ble alle lovet hvert sitt Lén i de nye landet han lovet dem han skulle finne. Hver landsby ble styrt av en høvding og hans familie, og disse familiene ble adlet, og ble Dalondr. De seksten landsbyene som valgte og ikke følge Calnirtal, dannet Sal Narjo Latnirv, de utro stammer. Etter dette hørte vi ikke noe mer fra dem, eller noe annet fra dette landet. Syv Ã¥r etter dør Calnirtal, og hans sønn, Cellunital Vandreren, blir kronet. Tre Ã¥r etter leder Cellunital dem ut av landet sitt, og legger ut pÃ¥ den lange reisen. Fire Ã¥r senere ankommer de Quaelion, og dette har siden det blitt ansett som Ã¥r null av mennesker, og senere ogsÃ¥ av Alver og Dverger. Og hva som skjedde derifra til idag, Ã¥r 2973, stoler jeg pÃ¥ at jeg ikke trenger og forklare. Og jeg gidder ikke selv om jeg mÃ¥. Men, tilbake til ruinene. Som jeg sa, sÃ¥ ble de bygd lenge før Alver og Mennesker ankom i Quaelion, og Folweren har ingen opptegnelser om det. Helt ærlig, sÃ¥ har de faktisk sÃ¥ godt som ingen opptegnelser om noe som helst. De skriver veldig lite. Men mange tror, og deriblandt meg selv, at disse ruinene er bygd av oss, altsÃ¥ Alver, Dverger, og Mennesker, før vi begynte og forandre oss, og enda var samme art.”

“Men hvor lenge siden var det? Og hvordan kunne vi forandre oss sÃ¥ mye?”

“Tar spørsmÃ¥lene dine noengang slutt? Vel, ingen vet hvor lenge siden det var at vi var samme art, hvis det er det du mener. Ingen vet om vi faktisk var det, det er jo bare en teori som ingen kan bevise, selv om de fleste lærde idag er enige om at slik mÃ¥ det ha vært. Man gjetter pÃ¥ rundt femti tusen Ã¥r, det var i allefall da Alvene skriver i bøkene sine at de reiste bort fra det store landet der de alle hadde levd i mange mannsaldre, og merk, at her sa de mannsaldre, ikke alvealdre, og over de milehøye fjellene, og inn i de store landene i vest.”

“Milehøye fjell? Hvor da?” Spurte Tolweran forbløffet.

“Under havet. OmrÃ¥det sank under vann for rundt omkring fem tusen Ã¥r siden. Og hvordan vi forandret oss sÃ¥ mye, er det heller ingen som vet for sikkert. Dvergene ble jo tvunget inn i fjellene da de begynte og tape krigen mot menneskene. De levde jo i begynnelsen som jordbrukere, i dalene rundt de store fjellene, og i skogene, men ble som sagt, tvunget inn i fjellene, og har bodd der siden. De har blitt mestere i gruvedrift, byggekunster, og smikunster, og jeg tror ikke de ville gÃ¥tt tilbake til gÃ¥rdene sine igjen lenger, om de hadde hatt sjansen. Men uansett, de var normalt høye til og begynne med, men krympet jo raskt. De var aldri særlig høye, rundt fem fot høye, og de høyeste var kanskje seks fot, men etter at de flyttet inn i fjellene er de nÃ¥ rundt tre og en halv til fire fot høye. Dvergene sier selv at de ble kortere av ren viljestyrke, slik at de kunne leve lettere i tunnelene og hulene de bygde. De er flott laget, ja, men akk sÃ¥ korte. Man mÃ¥ jo krype rundt der inne omtrent, hvis man skulle være sÃ¥ uheldig og være menneske eller alv. Ja, tunnellene altsÃ¥. Og menneskene har aldri forandret seg. Alvene ble høyere, og vakrere. Vi fikk bedre syn, hørsel, reflekser, og vi ble raskere. Hvordan er det ingen som vet. Det er ikke fÃ¥ menneskelige alkymister og trollmenn som har prøvd og fravriste oss de hemmelighetene som de er sikre pÃ¥ at vi holder fra dem. Sannheten er jo da faktisk talt at vi ikke vet hva som hendte. Og kanskje skal vi være fornøyde med det..”

“Har du vært i tunnellene til Dvergene? De første dvergene viste seg jo bare for 60 Ã¥r siden, og da var det 3000 Ã¥r siden noen hadde sett en dverg sist!”

“2870 Ã¥r, Ja. Men du glemmer at jeg er en alv. Jeg var i Quaelion før menneskene ankom, før krigen, og før Dvergene murte seg inne. Selv om de levde ute i skogen, og pÃ¥ gÃ¥rder, hadde de store tunneller i fjellene, i tilfelle krisetider. PÃ¥ sett og vis var kanskje ting bedre før. NÃ¥, unge herre, ikke bli fornærmet, jeg ville bare advare dere om at det slettes ikke er alle skapninger i Quaelion som ser for vennlig pÃ¥ mennesker. Dverger, deriblandt, vil jeg nok si, stakkars skapninger. Har jeg stillet kunnskapstørsten deres nok for nÃ¥?” Féndelion blunket lurt.

“For nÃ¥.” svarte Tanys med en liten latter.

“Det jeg ikke skjønner,” sa Féndelion, “Er hvorfor dere stakk av fra læreren deres hvis dere er sÃ¥ utsultede pÃ¥ lærdom?”

“Nei, si det,” svarte Tanys fraværende. Tolweran hadde vendt oppmerksomheten sin tilbake til gnagsÃ¥rene sine. Beklagelig nok satt de akkurat der de ikke burde sitte pÃ¥ noen som skal ri langt.

 

Da Féndelion endelig stoppet ved ruinen, var både Tolweran og Tanys mørbankede og hjulbeinte. De steg av med mange grimaser, og satte seg med et stønn. Féndelion lot seg ikke affektere. Noloe hadde forlengst forsvunnet over horisonten, og Fiva skinte med et mystisk lys rett ned på dem.

“Opp med dere unge herrer! Tanys, du saler av hestene deres og lar dem beite fritt, mens jeg ser hvor godt Tolweran behersker sverdet! Jeg angriper.” Tanys stirret vantro pÃ¥ Tolweran, som nikket til ham. Tolweran stavret seg langsomt opp pÃ¥ beina, mens han løsnet sverdet fra skjeden. Hah, han skulle nok klare Ã¥ slÃ¥ Fendélion! Tolweran hadde meget stor tiltro til sine egne evner med sverdet. Tolweran trakk Dormaewen med en eneste, vakker, glidende bevegelse, og stod klar og ventet pÃ¥ Féndelion i av de enkleste forsvarsposisjonene, for mer enn det trodde han ikke at han trengte for og slÃ¥ Féndelion. Hvor mektig kunne han være denne alven? Tolweran betraktet Féndelion oppmerksomt, men han ga ikke inntrykk av og og gjøre noe som helst. Han stod bare der og sÃ¥ pÃ¥ Tolweran med et humoristisk glimt i øyet. Tolweran slo spørrende ut med hendene, men før han klarte og stille spørsmÃ¥let, lÃ¥ Tolweran pÃ¥ bakken og gispet etter luft og sÃ¥ opp pÃ¥ Féndelion som stod der med ett langt sverd i den høyre hÃ¥nden og ga ham den venstre hÃ¥nden for og hjelpe ham opp.

“Aldri, absolutt aldri, senk forsvaret ditt. Vi prøver igjen.” Tolweran kunne ikke fatte hva som hadde skjedd. At Féndelion pÃ¥ en eller annen mÃ¥te hadde vunnet over ham i det som mÃ¥tte være Quaelions korteste duell forstod han jo, men hvordan? Alt han hadde oppfattet var en skygge i luften! Mens Tolweran hadde prøvd og fÃ¥ de forvirrede tankene sine under kontroll hadde Féndelion gjort seg klar til og forsvare denne gangen ogsÃ¥.

“Siden det ble jeg som angrep forrige gang, sÃ¥ la meg fÃ¥ se hvordan du gjør deg denne gangen. Angrip nÃ¥r du er klar. Jeg gir deg god tid denne første gangen.” Tolweran tok seg sammen, og løftet sverdet foran seg, pustet dypt inn, og gjorde seg klar til og angripe. Tolweran sprang frem med et byks og startet med en av de mest innfløkte angrepsseriene han fikk til. Han slo, parerte, og hogget til gang etter gang, men Féndelion parerte sÃ¥ lett som ingenting. Uten en lyd, uten et ord parerte han slag etter slag, og sÃ¥ nesten ut som han kjedet seg. Da Tolweran hogget frustrert mot siden til Féndelion sÃ¥ hardt han kunne, tok alven sjansen, og vippet lett sverdet ut av Tolwerans hender.

“Hm, ikke verst. Helt normale ferdigheter med sverdet til menneske og være. Du har langt igjen enda, Tolweran. NÃ¥, gjør deg klar igjen. Jeg angriper, du forsvarer.”

“Ikke verst? Du slo meg sÃ¥ lett som ingenting! Du kunne ha drept med minst hundre ganger pÃ¥ de fÃ¥ minuttene!”

“NÃ¥, ikke overdriv. Bare rundt femti ganger.” Féndelion lo forsiktig, mens Tanys, som var ferdig og sale av hestene hadde kommet bort, Ã¥ stilt seg under et tre for Ã¥ se pÃ¥ kampen, brølte av latter, og slo seg pÃ¥ lÃ¥rene mens han gispet etter luft.

“Det at du innrømmer at du var underlegen, viser at du har potensial. Hvem, mann, alv, eller dverg, kan bli bedre, hvis han nekter for at han trenger øvelse? Gjør deg klar!” Féndelion hogget plutselig til, men Tolweran, som var forberedt denne gangen, parerte, om enn ikke uten vanskeligheter. Féndelion fintet mot ansiktet hans, og benyttet sjansen da Tolwerans forsvar var nede til og avæpne ham med et lite vipp med sverdet.

“Som jeg sa, sÃ¥ er det rom for forbedring. Tanys, din tur.” Det satte en brÃ¥ stopp pÃ¥ det skadefro smilet til Tanys, som gikk mot Féndelion med en mine som mann ville vente seg og se pÃ¥ ansiktet til en mann som gÃ¥r mot den sikre død, og forbereder seg pÃ¥ Ã¥ møte Faehro, dødsguden. Féndelion smilte forstÃ¥elsesfullt.

 

“Vel, sÃ¥ var det oss. Vil du angripe eller forsvare? Jeg gir dere valget nÃ¥ i begynnelsen helt til jeg finner ut hvor godt dere behersker sverdet.” Tanys mumlet noe uforstÃ¥elig, men Féndelion fikk øyensynlig noe ut av det, for han svarte muntert;

“NÃ¥vel. NÃ¥r du er klar.” Tanys sÃ¥ ganske nervøs ut, og hadde en ørliten rykning, men sÃ¥ smilte han plutselig pÃ¥ en mÃ¥te som virket uhyggelig kjent pÃ¥ Tolweran. Sist gang han sÃ¥ den var da Tanys hadde bestemt seg for og ri pÃ¥ en svær, rasende okse i brunst. Tanys trakk sverdene med en elegant og glidende bevegelse, Ã¥ begynte og le med den karakteristiske berserklatteren han alltid fikk i kamp, og angrep hardt og plutselig. Tolweran sÃ¥ at til og med Féndelion ble overasket over det plutselige angrepet. Tanys brukte sverdene sine pÃ¥ en utmerket mÃ¥te, han angrep med det ene, mens han parerte med det andre. Tanys brøte av latter, mens han parerte og angrep raskere enn Tolweran noen gang hadde sett ham kjempe før, mens han tvang Féndelion bakover skritt for skritt. Han slo raskere og raskere, og Tolweran kunne tilslutt bare ane skyggene av sverdene hans der de for frem og tilbake. Tolweran kunne ikke skjønne at noen, menneske eller alv, kunne bevege seg sÃ¥ fort.

“Flott Tanys! Jeg har aldri sett ett menneske kjempe sÃ¥ bra! SÃ¥, la oss roe oss ned.” Tanys kastet hodet bakover og brølte av latter og kastet seg inn i en ny bølge av angrep.

“Tanys! Nok!” Féndelions ansikt gikk ifra overasket til bekymret.

“Det tror du Alv! Hah! Jeg skal fordrive deg som det innvaderende krypet du er! Du skal dø her! Du kan ikke beskytte arvingen lenger!” sa Tanys med en dyp, hes stemme som Tolweran aldri hadde hørt før. Det hørtes ut som slik man kunne forvente seg at en demon fra underverdenen snakket. Tolweran skjønte ingenting, og stirret bare forskrekket pÃ¥ Tanys mens han kom seg inn under Féndelions forsvar og avvæpnet ham, og Féndelion falt bakover og landet pÃ¥ bakken.

“Tanys, hva er de…” Tanys hode svingte nesten 180′ rundt med et makabert knekk, og han smilte et av de ondeste smilene Tolweran noengang hadde sett. Det virket nesten som om tennene hans var iferd med og bli spisse, og øynene virket fremmede pÃ¥ en mÃ¥te, som om de var fylt med rød tÃ¥ke.

“Tolweran! Tilbake! Det er ikke Tanys lenger!” Féndelion hadde kommet seg opp, fÃ¥tt tak i sverdet sitt igjen, og stod der nÃ¥, majestetisk og høyreist, med sverdet ut foran seg. Det skinte ett iskaldt blÃ¥tt lys ut av øynene hans, og det alvorlige ansiktet hans stirret forskende pÃ¥ Tanys.

“Tolweran! Bak meg!

“Hv..”

“NÃ¥!” Féndelion sÃ¥ bekymret ut, men beveget ikke en muskel.

“Hva? Tolweran? Du skal vel ikke forrÃ¥de meg? Din gamle venn?” Tanys trakk ansiktet sitt til noe som tilslutt lignet pÃ¥ et forferdelig smil. Tolweran gikk sakte og stillte seg bak Féndelion. Æren hans gjorde at han hatet og mÃ¥tte søke beskyttelse bak andre, men fornuften hans sa at han hadde ingenting og stille opp mot Tanys. SÃ¥ fort Féndelion sÃ¥ at Tolweran var i sikkerhet bak ham, stillte han seg klar i klassisk angrepspossisjon med sverdet over skulderen.

“Hvem er du, og hvorfor har du forvist vÃ¥r følgesvenns sjel og besatt hans jordiske tilholdsted? Svar nÃ¥, og jeg skal ikke tilintetgjøre deg!” Tanys ga fra seg et utÃ¥lmodig fnys.

“Du? Tilintetgjøre meg? Lille alv, lille høyættede Féndelion, svikeren, du kan ikke tilintetgjøre noen! Og den lille slaven deres har fremdeles sjelen sin i behold. Den ligger her i et hjørne av sin egen kropp og roper!” Tanys brølte høyt av latter.

“Men ikke for lenge! Trøst dere med det! Jahron den store vil ikke nøye seg med slik en svak skapning.” Jahron tok et av Tanys sverd og styrte den mot strupen til Féndelion med en mektig fart. Men Féndelion var raskere. Han strakte ut armen og holdt den Ã¥pne hÃ¥ndflaten mot demonen. En veldig luftbølge føk ut av Féndelions hender, og knakk trærne bak Jahron. Sverdet snudde i luften, og stoppet dirrende i en trestamme. Jahron slapp det gjennværende sverdet og knelte ned pÃ¥ bakken, mens han desperat grep etter noe og holde seg fast i. Da vinden avtok reiste Jahron seg igjen.

“Er det det beste du kan gjøre alv? Du fordriver meg aldri pÃ¥ den mÃ¥ten!”

“Nei…” Inrømmet Féndelion mens han nikket.

“Men slik?” Féndelion pekte pÃ¥ Jahron igjen, mens han gjorde noen bevegelser med fingrene, og ropte med bydende stemme:

“Forsvinn!” Jahron falt ned pÃ¥ bakken, mens han ristet og rykket som om han hadde et anfall. FrÃ¥den drev ut av munnvikene hans. Bakken der han lÃ¥ ble til en grop, og armene og føttene hans kastet seg vilt rundt.

“Féndelion! Dette er ikke over! Du kan ikke beseire Jahron for alltid! En demon gjennoppstÃ¥r alltid før eller senere! Og da kan du ikke beskytte arvingen for alltid!” Jahron brølte av latter.

“Javisst, jeg vet godt at jeg ikke kan fjerne deg fra jorden for alltid ved og beseire deg. Det er derfor jeg bare har bundet deg til Alon-planet. God tur.” Jahrons demonske latter forandret seg til et hyl, verre enn noenting Tolweran noen gang hadde hørt før. Han falt pÃ¥ bakken, mens han holdt seg for ørene og skrek. Han visste at han skjemmet seg selv ut, men han kunne ikke noe for det. Det var det verste han noen gang hadde hørt. Han kjente noe varmt som sildret over hendene hans. Han Ã¥pnet øynene og sÃ¥ blod som lÃ