Winter is coming

Jeg brukte høsten’05 til Ã¥ lese George R.R. Martins bokserie ‘A Song of Ice and Fire’ og jeg kan si med en gang at jeg har funnet meg en ny favorittforfatter.

Selv om dette er fantasy så virker det hele som en middelalderroman med det typiske hierarkiet vi kjenner fra denne tidsepoken.
Dette til tross for at vi befinner oss i en verden hvor somrer og vintrer varer i mange år, og hele prologen til første bok er riktig så mystisk og skummel.

Serien følger blandt annet familien Stark som har “Winter is coming” som sitt ordsprÃ¥k, og det er ikke i tvil om at vinteren virkelig er pÃ¥ vei til tross for at det hele begynner en fin sommerdag.

Vi blir fort dratt inn i et spill om makten i det såkalte Westeros hvor handlingen utspiller seg, og som vanlig er enkelte familier altfor opptatt av sin egen makt enn å ta seg av hva som er viktig.

Men jeg skal ikke avsløre noe særlig mer av handlingen da en av grunnene til at A Song of Ice and Fire er sÃ¥ bra er at man aldri vet hva som skjer. Disse bøkene er ikke skrevet ‘etter boka’ hvor de gode vinner og de onde taper.

For det er egentlig veldig få som er enten gode eller onde i serien, de fleste er bare mennesker som ønsker det beste for seg selv, eventuelt sin familie og i noen få tilfeller landet.

Vi blir kjent med de fleste, da Martin har valgt å la oss se historien gjennom mange forskjellige karakterer, hvilken gir det hele dybde og lar oss se historien fra alles sider. Så det er gjerne slik at de man misslikte i første bok, synes man er av de aller beste i den siste.

Menneskene i serien gjør det som er logisk av karakteren å gjøre. Her er det ingen lystmordere som med ett angrer sine synder eller får moralske dilemaer.

Men som sagt, man vet aldri hva som skjer for selv om man etter hvert tror at man har forstått hvordan Martin skriver, så klarer han å overraske igjen.

Man får fort et hat/ kjærlighetsforhold til forfatteren og til serien, og det finnes episoder hvor man har mest lyst til å brenne hele boka i håp om at det blir kvitt alle de som fortjener en grusom skjebne.

Martin er meget brutal og skriver ting som de er. Man blir servert vold, krig og sex (gjerne sammen) uten at det blir lagt noen fingre i mellom og serien egner seg ikke for barn og andre som bør bli skånet for livets brutaliteter og sannheter.

Dette er en helt anderledes fantasyserie, som bør leses av alle de som leter etter ‘noe annet’ innen den fantastiske sjangeren.

- Og eventuelt av de som tror fantasy er bare for barn og ungdom.

—
Tidligere publisert på rablebloggen.net