R. Scott Bakker: “The Darkness That Comes Before”

The Darkness That Comes Before — Prince of Nothing, bok 1

av R. Scott Bakker
2003, 638 s., 644 s. medregna glossaret.

Innhold

Det er to tusen år siden Den første apokalypsen, da The No-God knuste menneskehetens største sivilisasjoner, før han selv ble knust. Minnet om den mørke trusselen er i ferd med å bli glemt — trollmannsgrupperinga (The Mandate) som lever med minnet om The No-God, og som skal bekjempe hans tjenere (The Consult — som ikke har vist seg på tre hundre år), ansees av de høye og mektige som en gjeng imbesiler.

Men de er farlige imbesiler, som behersker The Gnosis; trollmannskunsten fra det tapte Nord. Drusas Achamian er spion for The Mandate. Han er middelaldrende, feig, og han er skeptisk til om The Consult i det hele tatt fortsatt eksisterer. Han sendes etter hvert til byen Sumna, der en stor hellig krig er under planlegging. Inrithistene anser magikere som blasfemikere, og The Mandate vil vite om den hellige krigen vil rettes mot magikerne, eller mot The Fanim, en hedensk nasjon i sør.

Samtidig er Keiseren av Nansur opptatt av sine egne planer. Han er Inrithi, men vil ikke nøle med å bruke den hellige krigen for å nå sine egne mål. Han sender også sin nevø, den strålende krigsherren Conphas, østover, for å sikre grensene mot The Scylvendi, et rytterfolk som en gang fulgte The No-God, men som i dag anser seg selv som i krig med alle andre folkeslag. Keiseren er en svak og lunefull mann, men som likevel kan ha sine briljante øyeblikk. Snart må han imidlertid måle krefter med menn som deler hans styrker, men ikke hans svakheter.

Cnaiür er en Scylvendi-høvding, som betraktes med forakt og ofte åpent hat av andre Scylvendi, på grunn av noe som hendte for tretti år siden. Han tenker ikke som de andre Scylvendiene, som er bundet av tradisjon og historie. Men når den geniale Conphas marsjerer inn på Scylvendienes sletter nekter de andre høvdingene å høre på hans råd, til tross for at han ansees som den beste krigeren blant dem.

Hva jeg likte og ikke likte

Overfor har jeg gitt en røff skisse av bokas plott, slik det står ved bokas begynnelse. Disse posisjonene varer ikke lenge; Bakker setter et helvetes tempo på fortellinga si, og det varer ikke lenge før man aner et slags Eriksonsk klimask i det fjerne, der alle bokas elementer tilsynelatende vil møte hverandre. Og det er ikke fritt for at leseren rives med av dette, da det underveis legges så mange halsbrekkende og intrikate planer — man må ganske enkelt få med seg hva som skjer hvis alle disse planene kolliderer.

Jeg har allerede sammenligna plottoppbygginga Bakker benytter seg av, med den Erikson bruker. Og hele bokas setting — som er en utsøkt blanding av lettere orientalske potentater; høymiddelalderens korstogstid; italienske bystater; romerriket; Ringenes Herre; og generell europeisk middelalder — har i det hele tatt en veldig Eriksonsk stemning. Forskjellen er bare at der Erikson ikke tar seg tid eller bryr seg mye om å forklare settinga, er Bakker en mester på dette. Bakgrunnsinformasjon om riker, historie, organisasjoner, folk og kulturer veves nesten sømløst inn i handlinga; jeg tror knapt jeg har vært borti ei fantasybok der settinginnføringa har vært gjort på en mer stilfull og effektiv måte. Bakker røper alltid nok til at leseren forstår hva som skjer, men ikke så mye at det virker overveldende.

I tillegg har Bakker — filosofistudent som han er — fletta inn mye filosofi i fortellinga si, og særlig i dialogen. Hovedpersonene kommer alle fra forskjellige kulturer, og de har forskjellig bakgrunn, noe som gjør det interessant når de møtes og skal diskutere noe. At det i tillegg er med en slags munk i historia, som hele livet har blitt trent i kunsten å lese andre, finne deres mål og mening, og så bøye disse til sin egen vilje, og at han ofte har egne POVer der Bakker gir oss innsikt i sinnet til en av de mest originale karakterene jeg har sett, bidrar bare til å styrke dette inntrykket.

Jeg tror jeg har lest et sted at et av Bakkers mål med denne fortellinga er å utforske tro, og dennes mange uttrykk. Dette synes jeg han klarer på en forbilledlig måte. Ved å bl.a. forvrenge den kristne trosbekjennelsa, og la den overfor nevnte munken dvele rundt dette med tro, og hvordan troende blander sammen ”that which comes before” og ”that which comes after”, presenterer han interessante perspektiver på religion og mer generell tro.

Karakterer

Karakterene til Bakker er også verdt noen ord. Her er det få uskyldige tenåringer, og desto flere kyniske og desillusjonerte noenogførtiåringer som framfor alt kjennetegnes av tvil, og ofte også en stor tro på logikk. Disse — og da tenker jeg spesielt på Achamian og Cnaiür — har også traumatiske opplevelser bak seg, og disse opplevelsene røpes lag for lag, i et utsøkt tempo; omtrent på samme måte som Bakker gir ut informasjon om settingen.

Alle karakterene har det til felles at de har flere trekk som er mindre sympatiske. Mange er erratiske, bortskjemte, forfengelige, arrogante — noe som er naturlig all den tid mange karakterer er adelige. Samtidig er det få som ensidig framstilles med utelukkende negative karaktertrekk. Dette gir en balansert beskrivelse av karakterene — de føles virkelige, og det blir lettere å identifisere seg med dem, noe som igjen øker leseopplevelsen.

Helhetlig vurdering

Alt i alt syntes jeg dette var ei strålende bok. Karakterene var interessante, de var alle fanget i intrikate intriger (ofte etter eget design), og tempoet Bakker satte var akkurat passe; jeg irriterte meg aldri over alt for lange scener, og jeg fortvilte aldri fordi jeg syntes Bakker gikk for fort frem og ofret karakter- og plottbygging på progresjonens alter. Jeg vil derfor i aller høyeste grad anbefale boka, men kanskje helst til personer med et visst kunnskapsnivå i engelsk, samt med interesse og kunnskap om filosofi og vitenskapsteori. Boka kan sikkert nytes bare på grunnlag av de utsøkte intrigene også, men man mister tross alt en dimensjon om man ikke får med seg filosofien — og lesing av bøker er litt som kryssing av elver. Har du lest Martin og Erikson, og er sulten på noe lignende, kan jeg anbefale denne boka. Det samme gjelder dersom du har gått lei av traust håndverksepisk fantasy, og vil prøve deg på noe litt tyngre. Det er mye vold og sex i boka, så dersom du ikke tåler sånt, bør du kanskje tenke deg litt om.