Broren min lærte å lese i sommer. Bokhandelen hadde alltid vært et must for meg og faren min når vi var ute og reiste. Hvorfor han bestemte seg for å begynne å lese den dagen, den dagen vi skulle til Kina, vet jeg ikke, men han fant i alle fall to bøker han ville lese; “Den siste tempelridder”, av Raymond Khoury og “Keiseren: Romas porter”, av Conn Iggulden.
Hvilke bøker jeg kjøpte er ikke relevant, men jeg var gjennom en periode hvor jeg leste serien til Jean M. Auel (jordens barn) og var på den siste utgitte boka, men kjøpte med “Eragon”, av Christopher Paolini og den nyeste Artemis Fowl-boka, “The lost colony” (Eoin Colfer).
Ut i fra bokvalget har dere sikkert allerede forstått at broren min ikke er i barneskolealder. Jeg kan innrømme at han kunne å lese før vi var i Kina, men å lese bøker og like det var ganske nytt for ham. Tidligere hadde det gått i vi menn og diverse vitsebøker, men nå kom plutselig denne vendingen. Han lå på senga og leste (!) i stedet for å spille på PSPen sin.
Sist jeg snakket med ham (vi bor ikke sammen, han bor hos vår mor), fortalte han at han hadde begynt å lese en bra serie. Tidshjulet. Hadde jeg hørt om det? Ja, svarte jeg, for venninnen min leser samme serie og en fyr som jeg var en del sammen med før leste den også. Forfatteren døde mens han skrev den siste boka, fortalte broren min meg, oppglødd. Jeg vet det, svarte jeg, og la på med det jeg visste, for jeg har planer om å lese bøkene selv, når jeg bare blir ferdig med the Lord of the Rings.
Broren min lærte å lese i sommer. Han er sytten år, og har begynt å lese bøker for voksne. Men han er fremdeles like ufordragelig. Min bror stolpen, 2,04 meter, og mors go’ gutt.
