Post ja. Noen av oss vet kanskje at det er ett utrykk som brukes i flere rare sammenhenger. Post mortem for eksempel. Eller post, som i brev. Post brukes også i mange slags aviser, for eksempel The New York Post, The Washington Post, The Cristian Post, the Sunday Post, osv. Utrykket brukes vel også noe her hjemme. Sunnmøreposten eller slike ting. Og i tillegg brukes utrykket i det engelske ordet postpone, altså utsette. Så. Nå lurer dere kanskje på hvor jeg vil hen? Jo, som språkentusiasten jeg er, vil jeg vite hva post betyr. Hva får post til å brukes i utrykk som utsette eller obdusere, brev og aviser?
Ett kjapt søk på wikipedia avslørte at post er det man på engelsk kaller et prefix, som på norsk betyr noe som formening (vet ikke hva det heter) og er altså fra latin. Det betyr etter. Så har vi fått noe forklart. Post mortem er det man på godt norsk kaller etter døden, og brukes om obdusering, eller lik-sjekking (de av dere som får nekrofili-tanker nå: FY!). Mortem er som kjent en form av død på latin. Og utrykket postpone er vel også lett å forklare nå. Å utsette, eller å flytte etter som ville vært den direkte oversettelsen.
Men hvordan forklarer vi så at utrykket brukes om aviser og det trege kommunikasjonsysmet som etterhvert blir erstattet av e-mail, eller elektronisk post? Uten å ha sjekke noe grundigere kan jeg komme med noen teser.
1: Post gikk –og går– tregt, og var noe man sendte etter.
2: Post gikk –og går– tregt, og var noe man så etter.
3: Post begynte som avis og tidskrift, og publiserte referat av ting etter de var skjedd. (Skandale i det britiske hoff, kongen hadde sex uten å ha dratt for gardinene)
Og enda har vi ikke klarlagt utrykkene om å være på sin post og å sitte på sin post i elgjakta.
Denne funksjonen er rett og slett å være utstasjonert ett eller annet sted, enten det er på ett kontor, slott, hytte i skogen eller fremst på ei slagmark. Sitter man på sin etter? Er det rett og slett ett sted man skal være etter ei stund? Skal man være der etterpå? Skal en lengte etter det? Snodige saker. Om noen kunne tenke seg å gi meg noen forklaringer på dette ville det vært fint.
Høytsvevende sauegjeter
Halvproff tankespinner

Innlegg
Denne kommentaren skrives post meridiem. Tror du har rett mht det med opprinnelsen, men jeg antar at ordet må ha hatt forskjellige betydninger allered e i starten. For i tillegg til det du nevner, har vi f.eks post som betegnelse på stilling. Når det gjelder aviser, kommer det av betydningen post som oppslag, men hvordan dette igjen knyttes til latin vet ikke jeg.
Du bryr ditt hode med mye rart, men så blir livet også interessant.
17. mars 2007 @ 20:14 ( Direktelink )
Om jeg skulle gjette, hadde jeg gjettet på at det er forskjell på “Post-” og “Post”. Altså den latinske forstavelsen og ordet som langt tilbake er i slekt med latin. Men om det skulle vise seg å være riktig, ville jeg ha ødelagt språkspikket, noe jeg ikke vil. Ergo, gjetter jeg ikke.
17. mars 2007 @ 20:45 ( Direktelink )
#Edderkoppen
Og jeg som ikke helt forstod forskjellen? Men det høres intuitivt likevel ut som om du er inne på noe her.
19. mars 2007 @ 22:19 ( Direktelink )
Det jeg tror Edderkoppen vil fram til her er at “post” brukes som en forstavelse (post mortem, postpone, osv.), men at du også må ha vært inne på noe, siden post brukes om helt andre ting også.
(Se, for en fiffig måte å få besvart begge innlegg på!)
19. mars 2007 @ 22:43 ( Direktelink )
Helt korrekt, sauegjeter. Bortsett fra at den ene posten har en bindestrek etter seg, altså en forstavelse, bindestreken er hele forskjellen.
Altså er “post-” hel-latin, mens “post” er et ord som (som alle andre vi pleier å bruke) stammer fra latin.
20. mars 2007 @ 18:39 ( Direktelink )
Alle ord vi bruker stammer fra latin? Den var vel litt drøy…
20. mars 2007 @ 22:31 ( Direktelink )
Tsk, hvor kommer språket vårt fra da?
21. mars 2007 @ 19:24 ( Direktelink )
Indoeuropa.
Det vil si at språket nok er fra mange steder. De tidligste menneskene var forresten afrikanere, og bare fordi romerne styrte verden noen år betyr ikke det at de har infisert alt språk med absolutt alt.
Prøv for eksempel å finne det latinske opphavet til “troll”, “kar”, “frakk (Og alle andre kraftutrykk på dialektene våre)” og “nisse.”
21. mars 2007 @ 22:41 ( Direktelink )
Jeg hoppet feil vei. Jeg blandet de germanske inn i de italiske.
22. mars 2007 @ 21:28 ( Direktelink )
Tsk tsk.
22. mars 2007 @ 23:20 ( Direktelink )
#Edderkoppen
Noe sier meg at en viss person (som heldigvis ikke er med oss den dag i dag) ikke hadde satt pris på din kommentar
23. mars 2007 @ 21:07 ( Direktelink )
Pøh, jeg er ikke redd, jeg har mektige venner!
Og altså, om jeg får lov, “stammer fra” mente jeg som “i slekt med”, og ingen kan nekte for at norsk er i slekt med latin.
For latin kommer også fra Indoeuropa.
Indo giftet seg altså med Europa, og sammen fikk de mange indoeurpoeiske barn. Keltisk, Italisk, Slavisk, Germansk, Albansk, og en hel haug andre små englebarn. Albansk var så stygg at han ikke fikk giftet seg med noen, og fikk heller ingen avkom. Men Italisk var vakker, og fikk barn (blant dem lille Latin) og barnebarn. Det fikk også hennes søster Germansk, og en av hennes sønner, Nordisk, fikk blant andre den lille hjerteknuseren Norsk.
Så de er i slekt, om jeg husker min språkhistorie riktig.
24. mars 2007 @ 13:22 ( Direktelink )
Du husker din språkhistorie feil, Edderkoppen. Latin og germansk er egne greiner. De er begge barn av Indo og Europa, men altså søsken, ikke avkom var hverandre.
Finn ut det du trenger her, og litt til.
http://home.ringnett.no/lars.finsen/spraknavn.html
24. mars 2007 @ 17:34 ( Direktelink )
Noen slektsledd har jeg riktignok hoppet over her og der, men så vidt jeg ser, er latin fortsatt sønn av Italisk.
24. mars 2007 @ 20:02 ( Direktelink )
Men germansk er da altså ikke sønn av Italisk likevel.
25. mars 2007 @ 21:14 ( Direktelink )
Nei, det var der jeg blandet helt i starten. Germansk og Italisk er søsken. Derfor er de slekt.
26. mars 2007 @ 19:25 ( Direktelink )