Høytsvevende tankespinn skal nå gjøre det kunstykket å ta vitsen ut av en vits.
Først vitsen: Det var en gang to tomater som gikk over en vei, så ble den ene overkjørt. Da sa den andre: Kom an, ketchup.
Hysterisk festlig vits, men det skal vi ordne på nå.
For det første: “Det var en gang to tomater”. Ærlig talt, det har da vært mange tomater til alle tider, det er ikke noe spesielt med to tomater. Hvorfor bare to, forresten? De kunne da være så mange som de bare ville, og det er sjelden jeg ser kun to tomater opptre samtidig.
For det andre: “som gikk over en vei”. Det er da et fritt land, om de vil gå over veien skal de få lov til det. Tomater går over veien rett som det er uansett, ikke noe å lage oppstuss rund det.
“Da sa den andre”. Tomater kan ikke snakke. Det er ikke en troverdig vits.
“kom an ketchup!”. Fy! Det er et utrykk som brukes av små barn, tenk for en skam å lage vits av et tåpelig barneutrykk!
“Så ble den ene overkjørt”. Jada, midten til slutt, men den krever også mest plass. For det første er det skammelig å lage vits av noen uhell, og i dette tilfellet rammer det både tomat en, to, og sjåføren. Pluss eventuelle vitner. Og så er det urett at det bestandig er nr. 1 som skal rammes. Hvorfor kan ikke nr. 2 rammes i noen tilfeller også? Men neida, nr. 2 skal bestandig være den som kommenterer. Prøv å ha litt original historiefortelling, da gitt!
Slik blir en vits som i utgangspunktet er hysterisk morsom dårlig. Værsågod.
Innlegg
Vel, vel. Hysterisk morsom….
Imidlertid er vitesen mye mer avansert i sin engelske opprinnelige språkdrakt. Da er sluttkommentaren: Come on, catch up. Da er det akkurat ordspillet mellom catch upp og ketchup som er et morsomme. See?
23. mars 2007 @ 18:53 ( Direktelink )
Enkelte ting er ikke ment å skulle oversettes. Denne vitsen iberegnet…
23. mars 2007 @ 23:58 ( Direktelink )
“For det første er det skammelig å lage vits av noen uhell”
Det er mer gledelig med andres uhell enn med egen lykke, som de sier. Men om det er det,eller det knakende gode engelske ordspillet vi ler av, er ikke godt å si.
Men om du er ute etter at den andre tomaten også skal rammes, hørte jeg en ganske fin versjon av her for en stund siden. Gjengitt så ordrett som mulig: “Det var en gang to tomater. Så gikk den ene over en vei. Så ble den kjørt på. Så gikk den andre over en vei. Så ble den ikke kjørt på. Så gikk den over en bro og datt i elva!”
24. mars 2007 @ 12:39 ( Direktelink )
Dere har selvfølgelig rett, Svevetøv og Genese. Hvilket er noe av grunnen til at jeg har valgt denne vitsen og det ordvalget.
Når det gjelder Edderkoppens vits er den igrunn ganske beslektet med mange andre jeg har hørt. Kanksje jeg skulle lage en samlepost med tomat-vitser?
24. mars 2007 @ 17:29 ( Direktelink )
Dottera mi på fem år har nett oppdaga konseptet vits.
I dag har ho utsett meg for repetative gjenforteljingar av dei same vitsane, inklusiv følgjande som ho nok har funne på sjølv, etter modell frå nevnte vits:
Det var ein gong tre kålhovud med majones og gulrot på hovudet som trilla seg ein tur. Så vart den eine overkøyrd av ein bil.
Den andre ropte: Kom an, grautsuppe!
Då sa den tredje: Meiner du ikkje italiensk salat?
Og så sa den andre: Samma det, så lenge han skundar seg litt.
28. mars 2007 @ 19:29 ( Direktelink )
Du får hilse dattera di fra meg, Avil, og si til henne at jeg har noen andre vitser på lager til henne bare hun blir større. Og tro det eller ei, jeg trakk på smilebåndet.
28. mars 2007 @ 21:02 ( Direktelink )