Jeg ser på meg selv som et nogenlunde oppegående menneske. Men det gjør de aller fleste. Så, er det meg det er noe galt med, meg som ikke skjønner hva samfunnet vil med meg? Hva om jeg skaper min egen virkelighet, og at alle rundt meg egentlig har helt andre meninger om alt enn det jeg tror? Hvis jeg ikke skjønner hva som skjer rundt meg, hvordan kan jeg da forvente at alle andre gjør det? Jeg sliter rett som det er med tanker som at jeg lever i min helt egne verden, der alt jeg inntar av intrykk modifiseres for å passe til min virkelighet. Og det som er så ille er at om folk prøver å trøste meg med at slik kan det ikke være, så må jo det være et resultat av min egen fantasi, sentrert rundt meg. Men du verden for en fantasi jeg må ha.

Men jeg trives inne i den innbilte bobla mi, jeg.