Meg: Hei! Er det her jeg bestiller biletter til døden?
Han: Jada, det er det. Hva heter barnet, og når blir det født?
Meg: Nei, jeg tenkte jeg skulle kjøpe meg en bilett selv.
Han: Navnet er?
Meg: Gjeteren.
Han: Hmm. Du står her allerede, som jeg tenkte. Du er skrevet inn for lenge siden. Men om du vil det kan du godt endre detaljene her?
Meg: Ja, hvis det går an så. Ehm… Aller først, hvor mye må jeg egentlig betale for en bilett til døden? Og kan jeg kjøpe bilett tilbake igjen også?
Han: Mora di betalte for lenge sida, enveisbilett. Du betaler da du går av. Et liv. Dersom du vil ha returbilett må du kjøpe ei pakke med enten religiøs fanatisme eller traumer også.
Meg: Ja, det er ikke veldig fristende.
Han: (humrer) Det skjønner jeg godt. Har du noen planer for når du vil stige av?
Meg: Nei, igrunn ikke. Jeg tipper at alt mellom 3 dager og 90 år fra nå av er fint. Hvor mye av det styrer jeg selv, forresten?
Han: Åh, det er ikke stort. Du kan selvsagt legge inn ønsker underveis, vi stopper ganske ofte. Hvor vil du stige av, forresten?
Meg: Hva har du å velge i?
Han: Åh, Hades, Hel, Helvete, Intet…
Meg: (Avbryter) Åja, det er dem jeg har å velge i ja. Gidder du si ifra en gang vi passerer Styx? Skulle gjerne sett elva. Nækj, er ikke Intet fint da tro?
Han: Et meget godt alternativ. Flere og flere velger det etterhvert. Da forandrer jeg det fra det din mor bestemte ved 2 måneder, da. Har du forresten noe formening om hvordan vi skal slippe deg av?
Meg: Nja…
Han: Kreft, hjerte og kar-sykdommer, fall, drukning, dop, alderdom, forkjølelse…
Meg: (Avbryter) Døh, det er igrunn det samme. Har dere noe slik tilfeldig-funksjon her? Jeg vil gjerne at du bruker den etter at jeg har gått igjen.
Han: Som du vil. Har du planer for hvordan du skal bruke tida fram til avstigning?
Meg: Som jeg har gjort det før. Altså, jeg vil ha en viss framgang, men kan jeg ikke ta det som det kommer da?
Han: Joda, en menge folk har gjort det før deg, det er ikke noe rart med det. Vi har forresten nettopp lagt inn musikkønsker her nå. Noen spesielle ønsker?
Meg: Nja, det er igrunn det samme. Kan dere spille Hells Bells skikkelig høyt før jeg skal av? Bortsett fra det kan dere spille hva dere vil for min skyld. Litt søt musikk, litt tung musikk, litt hillbilly-musikk og så videre. Jeg tåler det meste.
Han: Det er notert.
Meg: Forresten, hva slags gras er best?
Han: Hæ?
Meg: Ja, siden du går rundt med en ljå. Og hun svartkledde dame med rive i bakgrunnen, hva gjør hun egentlig?
Han: Noe mer?
Meg: Nei.
Han: Greit, dine ønsker er imøtegått. Kom gjerne igjen om du skulle ombestemme deg.
Innlegg
Hva inspirerte denne posten egentlig? Interessant forestilling om etterlivet (spesielt siden jeg leser Pratchett om dagen)
10. april 2007 @ 18:17 ( Direktelink )
Jeg så “Døden kler henne” i går kveld, der noe livsmening ble diskutert på latterlig vis. Og så tenkte jeg på liv, død og slike ting.
Tror egentlig det kun er et spørsmål om tro, hva man får når man dør.
10. april 2007 @ 19:19 ( Direktelink )
Morsomme filmen, har ikke sett den på årevis. Artig dialog du skrev i alle fall! Kanskje du har en framtid som dramatiker?
10. april 2007 @ 19:42 ( Direktelink )
Ja, dette var faktisk skrevet ment som dialog for framføring, men jeg holdt igjen noen scenehenvisninger for lesbarhetens skyld. Har faktisk tenkt på å skrive et skikkelig stykke ei stund nå.
Du sier forresten det er artig, men fikk det deg til å tenke? Eller kamuflerte jeg filosofien så godt?
10. april 2007 @ 20:01 ( Direktelink )
Knallbra. Du skriver mye bra, men dette var noe av det beste av det gode. Likte alt sammen, bar skøy, selvfølgelig, men faktisk mye sant. Og tenk på hvor mye energi vi bruker på å unngå akurat denne avstigningen? Vi får ikke engang tid til å nyte reisen.
11. april 2007 @ 07:22 ( Direktelink )
Tusen takk for godord, Genese. Koselig at det falt i smak.
Som jeg skrev oppi der et sted, så lenge jeg får tre dager til betyr det ikke stort når. Men den samme regelen gjelder jo i morgen.
11. april 2007 @ 07:35 ( Direktelink )
Merket filosofien godt, men det var dialogformen jeg reagerte på: Filosoferingen var ikke spesielt ny, menneskene har antagelig grublet over døden så lenge de har eksistert, men innpakningen var original
13. april 2007 @ 00:42 ( Direktelink )
Apropos teaterdialoger og teaterinteresse: jeg var på “improteater med hundepatruljen” i går. Kjempegøy
18. april 2007 @ 23:52 ( Direktelink )
Jasså? Fortell, værsåsnill?
19. april 2007 @ 01:33 ( Direktelink )
Du leste bloggposten min om det så jeg, så da skal jeg ikke repetere hvordan det var her. Men det artigste ved denne typen teater er at det avslører teaterets egne knep, en får se hvordan ting fungerer på et helt primært nivå. Og da tenker jeg både på samspill mellom skuespillere og regissør, hvor viktig mimikk er, rekvisittenes funksjon, fantasien som kreves for å ta et improvisert teaterstykke ut av løse lufta… Så jeg ble enda litt mer imponert over den fantasifulle dialogen din i denne posten
19. april 2007 @ 17:48 ( Direktelink )