Av og til er jeg grundig lei av data. Men avhengig er jeg likevel. I dag presterte jeg å glemme igjen min bærbare data på skolen, og da jeg kom hjem var den første tanken at det var litt surt det. Men jeg hadde da en bedre unnskyldning for ikke å bruke tid foran den.
Så kom en lærer innom etter skolen med den. Så nå sitter jeg her. Sukk.
Innlegg
Slike snille lærere er gull verdt for en oppvoksende slekt. Hehe
19. april 2007 @ 17:56 ( Direktelink )
Jøss, for en lærer! Kanskje vedkommende ante hvordan det kan være å være avhengig av en bærbar? Som alt annet avhengighetsskapende er den både til lykke og forbannelse..
20. april 2007 @ 10:24 ( Direktelink )
Det eneste som hjelper er datakræsj og tordenvær
20. april 2007 @ 20:41 ( Direktelink )
Jøss, enten må du ha vært yndlingseleven til læreren, eller så må læreren rett og slett ha skjønt at du ikke kan leve lenge uten data.
21. april 2007 @ 12:54 ( Direktelink )
Miriam: Tror helst det er det siste.
21. april 2007 @ 15:42 ( Direktelink )
Hva? Tør du virkelig la datamaskinen din ligge så lett tilgjengelig på skolen at læreren kan ta den med til deg hvis du glemmer den? Og hvordan klarer du å glemme den overhodet?
7. mai 2007 @ 19:29 ( Direktelink )
Det er virkelig gode spørsmål det der. Dataen lå på lærerrommet, så det er er sagt.
7. mai 2007 @ 22:02 ( Direktelink )
Aha. Sikkert lurt det, jeg ville ihvertfall ikke latt en pc ligge uten tilsyn på klasserommet.
10. mai 2007 @ 14:50 ( Direktelink )