Jeg er nesten sikker på at jeg er Gud gave til mennesket.

Nei, vent litt nå. Jeg er jo ikke kristen, jeg kan ikke være gave fra en jeg ikke tror på. Og derfor kan jeg heller ikke være Jahves eller Allahs gave til mennesket, siden de er like tvilsomme.

Men så fantastisk som jeg er, så må jeg være en gudegave. Vi får ta for oss resten. Jeg skulle gjerne vært en gave fra Buddha, men siden han mener livet er en pine kan han vel ikke sende inn meg dit, for å frelse og slikt. Og siden Siddharta Gutama er en eks-hindu kan jeg vel like gjerne kutte ut hinduismen i samme slengen.

Så er vi nesten ferdige med de store verdensreligionene allerede. Det er litt skummelt. Hvorfor i all verden vil vi ha èn leder støtt?

Men uansett, jeg er jo litt opptatt av de hedenske religionene også, så dem kan jeg ikke glemme. Dersomatte jeg er en gave fra de norrøne guder måtte det være enten fra Balder (dikting, håper ikke det kun er lyrikk som teller), Tor eller Frøy(a). Ikke spør meg hvorfor. Og disse har sikkert noen motstykker i gresk mytologi, men det hopper vi elegant over siden disse religionene er utdødd likevel.

Nå vet jeg ærlig talt ikke hva som er igjen, men vi har jo i dag en stor lære igjen. Evolusjonslæren. Darwinismen. Jeg er en gave fra Darwin. Han må ha vært en fantastisk framsynt mann, som satte igang prosessen med store smell og slike ting, for så å bli født for å lage en egen lære om meg 150 år før jeg ble til. Han må virkelig være en gud, om han gjorde alt det der!

Sauegjeteren, Darwins gave til mennesket.