Det var en strålende vårdag, og Sauegjeteren var atter på tur til byen. Han hadde først ei avtale med sjefen til sommersjobben sin, som skulle prøve på ham noen klær. Senere den dagen var han innom en musikkforetning og fikk lurt med seg en gitar ut av butikken. En nybegynnerbok var også obligatorisk. Butikken lurte og fra gjeteren noen penger, men begge to var alt i alt fornøyde.

Gjeteren begynte med arbeidet med liv og lyst, og snart kunne han et grep. Ikke lenge etter kunne han to. Så klaget omgivelsene over at gitaren var dårlig stemt. Gjeteren modifiserte litt, men det var fortsatt ikke bra nok. Han gjemte seg bare litt for de andre, før han fortsatte spillinga. Etterhvert lærte han seg enda et grep, og lærte seg en morsom shanty. Han ble kort sagt litt fornøyd med seg selv.

Så en dag kom broren hjem med ei svart og rar pakke, og dro fram ei maskin. Han trykket litt på den tjukke kalkulatoren, og den pep stygt. Så ba han meg slå ei tone på gitaren. Jeg så gjorde, og han dirigerte meg til å stemme opp eller ned, alt ettersom hva maskina sa. Hurra, gitaren ble stemt. Helt til vi begynte på femtestrengen med liv og lyst.

Til å begynne med var den for dyp, så alt for dyp. Men det ble sakte bedre og snart lignet det på en… En A skulle det vist bli. Det ble en A. Med sn på ene sida og pp på andre sida. Og litt knitring forut. Pokker, sa vi, og fortsatte med sjettestrengen.

Gitarspillet gikk igrunn greit nok det, lyden ble bra nok uten femtestreng.

Så ble det kveld, og det ble morgen syvende dag. Dagen gikk atter mot kveld, og etter å ha lagt fra seg gitaren ble den noget stakkarslige og usikre klimpringa byttet ut med Motörhead på lavt volum. På headset. Jada, jeg vet at begge deler er skjending, men la det gå for denne gangen. Joda, gjeteren satte seg godt til rette med data på fang og musikk på øre, og skrev og bablet i vei på forum og lignende greier. Tror du ikke det at det plutselig knitret. En slik god knitring man hører når stålstrenger ryker. Jeg fikk en varm følelse inni meg.

“Pokker!” tenkte jeg, hev meg rundt og prøvde desperat å løsne på basstrengene før de skulle *snapp!*. Jada. Det var et lydord fra en gjenstand med utropstegn. Så nå sitter jeg her med en gitar der jeg ikke spiller på løse strenger, men jeg spiller på strenger som ikke er der. Luftgitar med tre og uten strenger, for å si det slik.

Jeg har så lyst til å synge blues om gitaren min, men uten basstrenger nytter det vel ikke. Det er vel ganske ironisk, alt i alt?