Jeg og Charles har kommet fram til at klimaks er nådd. Du vet, han har jo sagt at det er om å gjøre å tilpasse seg, å være den som passer best inn i det og det miljøet. De som er best på forplantning og oppfostring får derfor lov til det, mens de som ikke er så gode blir brukt av de andre. Antageligvis som mat.

Hvorfor har vi kommet fram til at klimaks er nådd, da? Vel, ved å observere og konstatere at de som vet at de vet er i forfall, og derfor er over toppen. For det første klarer de ikke lenger fø seg selv på en brukbar måte, de fordeler ujevnt overalt. De lar seg fallere med å ta vare på alt som kan krype og gå. Bruker krefter på disse. Det betyr at vi er på tur ned, som sagt.

Et annet tegn på at vi er på tur ned er at vi av samme grunner, delvis, som de som er nevnt ovenfor, er blitt mindre forplantningsdyktige. Ikke det at vi ikke forplanter for mye, men det går nedover, har man konstatert. I deler av verden har mannen langt lavere kvalitet på sædcellene enn før, og fett hindrer vel begge parter, i større eller mindre grad. Sakte, men sikkert, er vi på tur nedover. Vi har skrevet under på vår egen dødsattest med flere generasjoners uvillige samtykke.

Charles og jeg har kommet fram til at om den utviklinga fortsetter så blir det ikke noe problem at vi ødelegger Gaia, vi får ikke oppleve fullbyrdelsen av det selv. Når et område har nådd klimaks forfaller det, og antageligvis er vi snart på jordas klimaks i menneskers regi. Det kan ikke bare gå oppover, hvilket det ikke gjør heller. Poenget er at det kanskje kan finne på å gå i null igjen om ei stund, og starte på en slags ny start.

Så kan Charles få fred ei stund, så får vi tro at Alf heller setter en ny standard, med “sus fra oppi furukrona”.