Jeg lette gjennom noen blogger nettopp, og kom i den forbindelse over HvaHunSa som vil at jeg skal kle henne naken. Hun sier at det er umulig å båssette henne. Så jeg tenker selvsagt over om jeg kan båssettes. Og det kan jeg, i haugevis.

Jeg er knølen, den kule, den modne, den barnslige, den dype, den naive, den flinke, den teite, rockeren, musikeren, teaterfyren, arbeidsjernet, slasken, den sunne, den som liker å vise seg fram, den usunne, den sjenerte, den praktiske, den kyniske, den upraktiske, den ansvarlige, den etiske, den rolige, den ville, den tålsomme og den følsomme, sjarmøren og klumsen. Det er flere også, bare ikke som jeg kommer på i farta.

Jeg kan settes i utallige båser, og folk båssetter meg hver dag. Akkurat som jeg gjør med dem. Jeg hater ikke å bli satt i bås. Alle setter i bås hele tiden, samme hva de sier. Og det er ikke noe galt i å bli satt i bås heller. Det er hvilke båser man blir satt i som betyr noe. Og hvor mange av gangen. Og miljøet man er i. I bondemiljøer blir jeg ikke så god på de bondske tingene, men er ganske god på musikk, og teater, mens i de kunstneriske miljøene er jeg faktisk ganske praktisk av meg mens jeg ikke er riktig så god på musikk og teater og navn.

Jeg svever høyt, påstår jeg selv. Jeg påstår også at jeg er en del ute i naturen. Dette er selvsagt bare navn jeg har satt på meg selv, og har ingenting med båssetting å gjøre. Hvorfor skulle jeg så like den? Fordi den er så enkel. Det er jo enklere å passe på sauer som er innenfor gjerder enn utenfor, tross alt.