Da jeg våknet i dag tidlig følte jeg meg som en mann. Jeg så nedover kroppen min, så på ei flat bringe og så videre nedover, og oppdaget til min store skrekk at jeg hadde på meg en boxer. Ikke hunden, altså, men plagget. Så løftet jeg såvidt på linninga på plagget, og skvatt til. Det var en slangelignende sak der. Jeg slapp taket også. Det skulle jeg ikke gjort. Jeg skjønner hva menn mener når de snakker om at det gjør vondt når noe slås over ballene.

Jeg sto opp, og prøvde å gjøre meg kjent med kroppen. Jeg fant ut at jeg hadde hår over større deler av kroppen. Føttene mine var altfor store, brystene var knapt der, og i skrittet… Jeg tør knapt tenke på det. Også virket det som om jeg var overdimensjonert overalt. Vel, nesten overalt. Jeg er fanget i en mannekropp!

Dette måtte være en drøm, tenkte jeg. Jeg gikk bort til et stygt og kjedelig klesskap og håpet at jeg fant noen anstendige klær der. Jeg prøvde på de første jeg fant, øverst i bunka. Etter å ha kastet et raskt blikk over resten av klærne kom jeg fram til at de jeg hadde slengt på meg gjorde like god nytte som noe annet.

Etter å ha spist gikk jeg til skolen. På veien passerte jeg selvsagt mange folk, og du verden så mange søte jenter det var der. Jeg så spesielt etter de med noe utringing, og de så bare rart på meg da jeg lente meg over til dem, og smilte sleskt.

Der og da gikk det opp for meg. Jeg var fanget i en mannekropp med et mannesinn!

Jeg prøvde å riste av meg tanken på hva og hvem jeg var, og gikk videre. Så i lufta, hørte på fuglesangen, så på løvet, tenkte på pupper, tenkte på hva jeg skulle i dag…

Pokker, tenkte jeg for meg selv, og resten av veien var jeg veldig påpasselig med å tenke kun på sport.

Vel framme møtte jeg vennene mine. Vi ga hverandre et neveklask, og mumla noe om damer og pupper. Menn! tenkte jeg. Vemmelige vesen.

Utover dagen snakka vi om kampen som gikk på TV i går, og lurte på hva i all verden dommeren hadde tenkt på. Innimellom myste vi på damer.

På kvelden skulle jeg møte ei venninne, og etter litt prat endte vi opp i en sofa og klinte. Jeg stoppet opp et lite øyeblikk for å tenke på hva jeg gjorde. Menn! Så smilte jeg, og fortsatte.