Jeg sitter og holder henne i hånda. Ei sjuk bestemor, har lurt Gammel-Erik en dag, og inngått avtaler med han den neste. Har lurt karen i mange år nå, og lurt de rundt henne også. Det kommer en gang eller to i året. Turen til sjukehuset, så de kan gjøre ingenting, be oss våke og håpe på det beste. Det kommer oftere nå. Vi tror nok ikke hun varer lenge. Vi trodde det samme for 10 år siden, litt senere på året.

Holder hånda, flytter på imaginære puter som hun ber meg om å flytte, og synger. Blåmann, blåmann, bukken min. Vi synger sammen, noen ganger svikter hun, noen ganger svikter jeg. Når du ligger blind og dauv, skal eg klore med mi klauv.. Noen steder i sangen lukker hun øynene, noen ganger ser hun veldig bevisst på meg.

Hun ligger der, har ikke stått på beina på to-tre år, er nok stadig mer lei av aldersheim framfor å bo hjemme, eller noe annet. Til å begynne med var hun pratsom og blid støtt, satt i en rullestol, hadde kontroll på småkakene og kortstokken. I løpet av høsten om vinteren var hun stort sett i senga en måned eller to, enten sammenhengende eller over større perioder. Når det ble lysere ute ble det mer liv i vesenet, og hun sang vårsanger, og hadde full kontroll på småkakene.

Nå startet det tidlig på høsten. Det har vart ei stund også. Den siste uka har det vært noen der oftere, vi har passet på at det er kjente og kjære rundt henne hele tiden. Alle vi vet har betydd mest for henne har vært innom, også de som har flyttet ut av distriktet. Hun ser dem, snakker til dem, med dem. Og sovner. Våkner igjen, synger litt, snakker litt, og sovner.

Jeg tror nok hun har gjort opp nå. Hun snakker ikke om avtaler med Gammel-Erik lenger. Han skal få ha geitefoten i fred. Hun er klar for å reise oppover. Men samtidig… det er jo fint her nede også. Kroppen fungerer knapt i det hele tatt, og hodet er ikke som det en gang var. Kan det være at det er greit å slippe. Men tenk om… Tenk om Gammel-Erik tar henne likevel. Det er nok tryggest å bli.

Slapp av, bestemor. Du reiser nok til rette stedet. Enten får du luksus, eller så får du venner. Jeg stoler på det. Og om jeg er der når du reiser skal jeg ikke holde deg igjen. Jeg tror du er klar.

Hvil nå, bestemor.