Jeg stjeler villt og hemingsløst fra Frøken Makeløs, og samtaler med en gjeter som eksisterer om ti år. Jeg kunne selvsagt gjort som hun gjorde fra begynnelsen av, nemlig å samtale med seg selv for 10 år siden. Men helt ærlig tror jeg ikke jeg kunne hatt mye moro av å snakke med en som antageligvis var vel så opptatt av ei sandkasse eller noe lignende. Og det er nok hvertfall ikke mye moro å referere den samtalen.

Så, til glede for gamle og nye og noen enda eldre lesere: Gjeteren snakker om sitt yndlingstema, nemlig MEG!

007-gjeteren: Hallo. Tror ikke jeg har hilst på deg før.
17-gjeteren: Joda, du har nok det. Men kanskje ikke i denne formen?
007-gjeteren: Har jeg møtt deg på nett?
17-gjeteren: Vel, ikke akkurat…
007: Hvordan kan det da ha seg at jeg har hilst på deg uten å ha fått det med meg? Har jeg vært full, eller noe sånt? Du ser jo kjent ut, når jeg tenker over det.
17: Hehe, det skjønner jeg da godt.
007: Ja, hva er det da?
17: Jeg er faren din. Nei, sorry. Skal ikke kødde. Jeg er deg, om ti år.
007: Det ville jo forklart litt.
17: Hæ?
007: Hvorfor du ser så kjent ut. Var nok skjegget som lurte meg. Når anlegger jeg skjegg, egentlig?
17: Husker ikke helt. Rundt 5 år siden, tror jeg. Damene faller som fluer, så jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke gjorde det før.
007: Får tro du kommer på det.

(Jeg går og setter oss ved et bord, så studerer jeg oss)
17: Si meg… Hva driver du med nå, egentlig?
007: Vi skal filme i helga. Klassa, altså.
17: Ah, stemmer, konfirmantgreia?
007: Mhm.
17: Den filmen ble bra, altså. Gled deg til premierefesten, ting kommer til å skje…
007: Hæ?
17: Du skjønner det etterhvert.
007: Greit. Er ikke verdt å vite det før det skjer likevel, sant?
17: Ehm.. Ja.

007: Så… Hva driver du med om dagen da?
17: Jeg jobber i en bokhandel om dagen. Har vært med litt rundt omkring som statist, og bodd inni Oslo også for å være med på greier der. Men jeg slår liksom ikke gjennom.
007: Haster det slik da? Selv om du er eldre enn jeg er nå er du jo ikke gammel.
17: Hadde vært fint om det skjedde noe snart…
007: Slapp av du. Jeg vet jo at det er knalltøft å slå gjennom som skuespiller, vet da vel det du også?
17: Jeg trodde ikke det skulle være så mye arbeid.
007: Igjen, slapp av.

007: Men, har du planer for hva du gjør videre da? Jeg har tenkt på å bli lærer…
17: Ja, det var det. Jeg tok pause fra det for å være med på ei filminnspilling noen måneder. Filmen ble en flopp, og jeg fikk knapt til salt i såret.
007: Kjipt. Men økonomien klarer seg på et vis?
17: Du vet da hvor sparsomme vi er?
007: Jeg vet også hvilken retning jeg har gått etter jeg flyttet på hybelen.
17: Det går bra det. Men du veit, med tre munner å fø på, så…
007: Tre?

17: Faen. Jeg må gå.