Jeg stikker bare innom igjen for å si litt om kultur, og hvordan jeg har blitt infisert av djevelskapen i det siste. Mange av dere har sikkert fått med dere at jeg går på musikk, dans og drama, med hovedvekt på det siste, og i den sammenheng er det mange ting som påvirker meg i forskjellig retning. Det går virkelig under huden på meg etterhvert.

Det har blant annet vært tilfeller hvor jeg har hørt mye på Madrugada og lignende, men likevel går jeg rundt og nynner på vanvittig fine sanger. Spørsmålet for min del var lenge hva det var jeg sang på. Hvor kunne jeg ha hørt så fin musikk? Løsningen var veldig enkel. Jeg fant den ved å rekonstruere dagen min, og kom fram til at jeg faktisk sang på en joik vi hadde lært i kortimen.

Neste punkt er nok skade fra før også, men ikke desto mindre sier det litt om hva som skjer med folk. Da jeg før i dag fikk høre at klassa skal sette opp “En midtsommernattsdrøm” (Er det forresten bare jeg som vil ha Ragnar Hovland når jeg hører tittelen?) var min første innskytelse at jeg må skynde meg å lese gjennom før rollene fordeles, så jeg vet hva de forskjellige rollene innebærer. Min andre var at jeg må ha ei helg på hybelen, så jeg får fred. Min tredje tanke var sikkert om sex.

Det er forresten noe helt spesielt med å ha søving besøk som sovner av gitarklimpringa di. Det tyder på at spillet går brukbart og at ikke strengene er ustemte. Begge deler gode tegn.

Dere får unnskylde meg, jeg har faktisk et kapittel om teaterteori å lese.