Kommentarer til: Kantinekjærleik

Av: Oda susan

Oda susan — Mon, 19 May 2008 19:48:37 +0000

Oi du skriver fint… Nå må jeg finne ut hvem som hår blå ullgenser, søt rumpe og som var russ…

Jeg tror kanskje jeg veit det… Eller nei, min kandidat gå drama. Da er jeg tilbake på 1. æsj nå ble jeg nysgjerrig. hvis det sånn det skrives da..

Av: sauegjeteren

sauegjeteren — Tue, 18 Mar 2008 21:52:24 +0000

Ofte er vel drømmen minst like bra som virkeligheten også. Vi trenger litt uoppnålighet for å være fornøyd med det vi har også, gjør vi ikke?

Av: Lothiane

Lothiane — Tue, 18 Mar 2008 20:45:41 +0000

Denne er fint skrevet! Du bygger det bra opp, føler på spenningen underveis… og så; trist slutt.

Nedturer kommer og går… men jeg tenker at hun sikkert liker deg, ettersom hun kikket så mye på deg. Den som lever får se… uansett er det jo en del spenning i hverdagen når man går sånn og titter og dagdrømmer litt.

Av: eple

eple — Wed, 12 Mar 2008 19:28:41 +0000

En metamyte? Det er en myte at det er en myte, på en måte.

Det jeg mente, var at jeg liker slike tilfeller når man oppdager at noe man trodde var en myte, og som i nesten alle tilfeller er myter, faktisk stemmer. Når man møter noen som virkelig er uoppnåelig, for eksempel.

Av: sauegjeteren

sauegjeteren — Wed, 12 Mar 2008 11:52:51 +0000

*medmimrer*

Ikke at jeg har noe slikt å mimre over enda, men pytt.

Av: Avil

Avil — Wed, 12 Mar 2008 11:21:14 +0000

Då eg var tjue fann eg ut at den aller skjønnaste av alle førsteklassingane hadde vore hemmeleg forelska i meg ei stund. Han var kanskje ikkje den vakraste, eller modigste eller sterkaste eller flinkaste. Men han var den aller, aller skjønnaste. Me fekk ein veldig fin sommar saman. *mimre*

Av: sauegjeteren

sauegjeteren — Sun, 09 Mar 2008 22:11:48 +0000

Er de myter da da?

Av: Eple

Eple — Sun, 09 Mar 2008 20:58:43 +0000

Jeg kimser ikke av myter. Jeg synes egentlig de er ganske flotte. Spesielt når de ikke er løgn.

Av: sauegjeteren

sauegjeteren — Sun, 09 Mar 2008 11:17:25 +0000

Alt er mulig, Eple.

Og det er uansett ikke sikkert det er hun som er den rette. Livet går videre. Sjanser byr seg gang på gang, om jeg attpåtil er heldig nok til å gjenkjenne en når jeg ser en er det riktig bra.

Og forresten skal du ike kimse av myter. Det er ypperlige virkemidler i tekster, og mye moro med dem i levende liv også.

Av: Eple

Eple — Sat, 08 Mar 2008 19:44:50 +0000

Fordi uoppnåelighet er en myte?
Fordi mennesker tross alt bare er mennesker, og det at man har englehår og det søteste smilet ikke nødvendigvis hindrer en i å bli kjent med yngre, tykkere eller styggere individer? Og om man i noen tilfeller skulle velge venner etter om de passet ens egen perfekthet, er man en dust.

Sjansen er der. Håpet virker det som om det er verre med.