Svak gynging. Du ser ut og ser på trær som passerer forbi. Drar til deg blikket litt og ser gule striper glimte. Lener deg litt tilbake. Lukker øynene og kjenner på livet. Hører på den svake rumligen av bussen og møtende biler. Åpner øynene og smiler svakt av de to begeistra småjentene som forteller om han søte de så på stasjonen. Hører svakt en rytme fra et hode to seter framfor deg. På andre siden av midtgangen har den pene jenta endelig sovnet på skuldra til gutten sin. Du smiler, setter deg enda litt bedre til rette.

Drar fram ei bok og åpner den før du ser på vannet som ligger der rolig. Du snur svakt på hodet når det forsvinner ut av syne. Det gjør ikke noe. Det er her senere også. Tenker på den gangen du og vennnene dine lå der og slappet av, uten en bekymring i livet. Leser ei halv side i boka før du legger den fra deg i setet ved siden av. Det er da ingenting som haster. Det kommer til å vente folk på meg når jeg kommer fram.

Men akkurat nå er det ingenting som haster. Ingen som maser. Pare to par å iakta, prøve å finne ut hva han hører på to seter framfor deg. Høre deler av ei samtale bak deg. Lese litt i boka di. Se på været. Ikke noe press. Ingen som forventer noe av deg. Du har en oppgave, og det er å sitte rolig til du skal av. Ikke noe problem. Blar litt i boka igjen. Kommer til en stor innsjø og ser fascinert på vannet som fosser rolig forbi i stille galopp. Ei svane letter. Det er lenge til du trenger å bekymre deg for noe annet enn hvordan du skal sitte mest mulig behagelig. Livet passerer, du observerer med vag interesse.

Lukker øynene litt til, og våkner en halvtime senere. Ser ganske kjente omgivelser, begynner så smått å pakke ned det lille du har. Ei bok, ei jakke du ikke trenger enda. Du reiser deg så smått på ustøe bein. Ser den smilende velkomstkomiteen og møter dem. Et hav av tid til neste gang. Du gleder deg allerede.

Ser såvidt mot bussen igjen og misunner jenta som skal kjøre videre på skuldra til gutten. Vet det kommer nok igjen.