Og jeg skal prøve å ikke være kjedelig. Som om religion er kjedelig uansett?
Uansett, jeg har tenkt litt på noe. Definisjoner på jødedom og kristendom. Kunne jødedommen eksistert om Messias kom? Kunne kristendommen vært like mye nå uten Judas?
Første først. Så vidt jeg har forstått bygger jødedommen på at en dag skal Frelseren, Messias og Kristus komme igjen. En
liten treenighet i seg selv det der. (Kristus er gresk for Messias , som jeg tror er et annet ord for Frelseren. Så har vi det avklart med en gang.) Messias skal vel da liksom frelse verden og slike gromme ting. (Igjen, tar jeg feil nå, rett på meg. Jeg har ikke peiling og gidder ikke sjekke
kilder. Det vil si at du kan si hva du vil og få meg til å tro på det bare det er godt formulert.) Kristendommen går vel da ut på at Messias skal komme tilbake med verdens ende og dømme mellom levende og
døde. Eller noe slikt. For en deprimerende religion. Den går kun ut på at verdens ende kommer.
Og så det andre. Kunne jødedommen eksistert om Messias faktisk kom? Ville de bare ha laget enda ei utbrytergruppe med et gresk navn? De ser jo ikke ut til å ha store troa på frelsere når det kommer noen med beskjed fra Gud som helbreder syke og slike ting. De kan da vel ikke mene at karen skal være skinnhellig, gjør de? At han skal kunne skrifte og kun omgås rabbinere? Det blir ikke folkereligion av slikt vettu.
Og så til Judas. Duden var vel egentlig en grei type, var han ikke? Det var liksom påkrevd at noen måtte svikte Jesus. For det første trenger enhver historie med respekt for seg selv litt konflikt, og hva er vel bedre enn svik etterfulgt av mord og selvmord? For det andre er jo selvofring noe av det største man kan gjøre for andre folk. Og spesielt når man ofrer seg, ikke bare for en eller to, men for hele verdens befolkning. For det tredje var Jesus en ydmyk og sjenert type som helst red esler og holdt seg til symbolske ting. En sabel hadde liksom ikke gjort samme nytta i et kjede. Eller en giljotin. Hva i all verden brukte de på den tida til å drepe med forresten? For det fjerde var han en vanlig toller. Penger er alltid velkomment. Og når man både får
redde verden og får penger for det? Det må da være paradis.
Innlegg
Og så til Judas. Duden var vel egentlig en grei type, var han ikke? Det var liksom påkrevd at noen måtte svikte Jesus. For det første trenger enhver historie med respekt for seg selv litt konflikt, og hva er vel bedre enn svik etterfulgt av mord og selvmord?
Jeg går med på at enhver historie trenger en konflikt av et slag, men bibelen er en “fortelling fra virkeligheten” og det Judas gjorde var foræderisk og han viste manglende tro på Jesus, noe som også er en slags synd. Det kan være han var grei, men noen god kar var han definitivt ikke.
Hva i all verden brukte de på den tida til å drepe med forresten?
Det var vel det vanlige assortementet av skarpe objekter, harde objekter og plantegifter.
For det fjerde var han en vanlig toller. Penger er alltid velkomment. Og når man både får
redde verden og får penger for det? Det må da være paradis.
Han fikk penger for å forråde verdens frelser, og uansett hvordan man vrir og vender på det faktumet, så kommer man ikke godt ut av en slik situasjon. Han forrådte den eneste personen som kunne stå og hilse ham velkommen gjennom St. Peters Pearly Gates, så jeg tror ikke han fikk så mye godt ut av den dealen.
(jeg er agnostiker, så dette er bare “tankespinn” fra min side også=)
8. desember 2006 @ 13:00 ( Direktelink )
Hey, tankespinn er tittelen:P
Men Judas syndet egentlig ikke. Han gjorde så man fikk drept den ydmyke og snille Jesus på en måte man la merke til. Og Jesus måtte nesten dø for å åpne himmelriket.
8. desember 2006 @ 22:35 ( Direktelink )