Ihvertfall ikke “Lillihæmme”.

OK, noen av dere er kanskje ikke helt med. Det er snakk om OL. Og om Norge skal søke til 2018. Og hvem som eventuelt skal søke for Norge. Vi har flere alternativ. Jeg går gjennom hvert av dem, så kommer jeg fram til konklusjonen politikerne bør komme fram til.

Tromsø: Dette var vel den av byene som tidligst meldte seg på. Ikke at den bør få noe fordeler for det. Hva har Tromsø å by på, som egner seg til OL. De har jo selvfølgelig storslagen natur. De har det veldig mørkt. Og de… For å være ærlig kommer jeg ikke på stort mer de har i farta, men de har hvertfall naturen på sin side. Og tenk så morsomt å gå på ski og slik i mørket! Det kan jo dra kjempemye folk. I tillegg til dette trenger de også skikkelige idrettsanlegg i Nord-Norge. Så vidt jeg vet kryr det ikke av dem der. Et OL og skikkelige anlegg i Tromsø kan gi hele Nord-Norge fordeler. Blant annet får de sannsynligvis økt interesse for idrett oppi der, og det trenger vel alle? Og de får mye mer sengeplasser. Dette er noe mange har hatt som ankepunkt for et eventuelt Tromsø-OL. Men de kan da vel alltids bygge sengeplasser. De har tross alt noen år enda. Pengene er også noe mange har snakket om. 15 milliarder vil det koste å bygge opp idrettstadioner til dette. Jeg vet ikke hvor mye dette egentlig er, summen er latterlig stor, og jeg forstår meg ikke på summer høyere enn det tre sjokolader koster, men dette er jo investering i framtida. Man bygger da ikke anlegg bare for to uker med herjing i dem, for så å la dem råtne bort? Og i tillegg har Tromsø sannsynligvis snøen sikrere enn de to sørligere kandidatene.

Trondheim: Dette kan kanskje gå. Her har man til en viss grad idrettsanlegg klare. Man har innkvarteringa stort sett i orden. Man har en by med haugevis av kultur. Man har vel en nogenlunde fin natur rundt. Jeg vet ærlig talt ikke helt hva jeg skal si om dette her. Ah, jeg regner med kanskje noen trøndere kan stikke innom og fylle ut. Det kan nå alltids funke i Trondheim.

Lillehammer-Oslo: La meg bare si det: Dette er idioti. Oslo har arrangert OL før. Lillehammer har arranger OL før.  De kan klare det igjen, men hver for seg. Oslo har riktignok ikke skikkelige alpinbakker, men bortsett fra det klarer det seg helt alene. Lillehammer har greid seg før med hjelp av Gjøvik og Hamar. Og så vidt jeg har forstått det går Lillehammers del ut på alpine idretter, så tar Oslo hallene og ski m. mer og hopping. Og da blir det også feil å kalle det Oslo-Lillehammer, så lenge det er Øyer (Hafjell) og Ringebu (Kvitfjell) står for alpinbakkene. Med så stor spredning blir det hele uoversiktlig og dumt, og hvertfall så lenge hvert av stedene kunne levert en minst like god søknad alene.

Det bør bli: Etter min mening, Tromsø. I de kanter av landet kan man trenge mer oppmerksomhet og penger og det som er. Dette er et korrekt politisk valg (med mindre man er FrP’er og bare drar opp genseren for å finne verdens navle), som bidrar til å styrke Nord-Norge, samtidig som man får et OL helt utenom det vanlige.
Trondheim synes jeg høres kjedelig ut, har de egentlig mer enn noen steinhus å by på?
Lillehammer-Oslo har jeg ikke store troa på. Jeg gidder ikke gjenta meg selv.

Hvorfor søke? Veldig godt spørsmål. Er noen av kandidatene sterke nok til å nå opp blant andre kandidater? Jeg tviler. Om man skulle ha noe ekstraordinært å vise fram, Tromsø er den eneste muligheten, igjen. Spørsmålet er vel om de er store nok, og det bør det gå an å få til. Men trenger virkelig Norge et OL til? Har vi ikke hatt vår del av kaka? Sannsynligvis har vi det, men det får heller være. Vi har en brukbar kandidat, og et OL skal være så bra som mulig, uavhengig av om det har vært OL der før.

(Og forresten: Jeg syns ikke Haga gjorde noe dumt med å støtte Tromsø offentlig. Hun bestemmer ikke det uansett, og komitèen kan sikkert sine saker godt nok til ikke å bry seg med tilfeldige utspill.