Det er ikke det jeg egentlig gjør da. Jeg skriver skoleoppgave, som skal leveres mandag. Og siden det er en ganske stor oppgave tenkte jeg egentlig bare å avspise dere med å kopiere over politisk historie for det landet eller noe, men siden jeg nettopp fikk en god ide skal dere få slippe det da.

Det har seg nemlig slik at jeg hører på Madrugada samtidig som jeg skriver. CD’en jeg hørte på mange ganger mens jeg leste American Gods. Og følgelig savner jeg boka. Jeg ser for meg Shadow gå på flyet, få vite at setet hans er opptatt, og finne Wednesday. Jeg ser Laura som kommer inn på rommet hans midt på natta og klager over tilværelsen. Og alt dette bare på grunn av Madrugadas dystre og herlige musikk. Heldigvis har jeg lånt bort boka, så jeg slipper å ta den fram og lese i den.

Men likevel. Jeg savner boka. Og jeg har hundre ganger mer lyst til å lese den om igjen i helga, enn å skrive tjue sider om Monaco og Togo.

Sometimes, I feel like a motherless child.

(Og ja, Zhayena, jeg har begynt å se forskjellene.)