Noen vil kanskje si ja. Meg inkludert.

Men hvorfor det, egentlig? Fordi jeg som oftest ser nytteverdien av ting? Fordi jeg ikke bestandig gidder å gjøre ting jeg ikke får noe igjen for. Og fordi jeg måler verdier i nytte, først og fremst for meg. Fordi jeg prøver å se objektivt på saker, enten for samfunnet, eller for meg. Fordi jeg innser egne feil, men ikke vil gjøre stort med dem. Fordi jeg krangler på og for saker. Fordi jeg ikke har noen skrupler mot å slappe av mens andre arbeider.

Som man kanskje kan tro, jeg er en særdeles lite følelsesmessig person. Som man kanskje kan tro. Slik er det ikke. Jeg føler vel like mye som andre personer, spørsmålet er hvor mye av det jeg viser. Hvor mye man lar seg styre av følelsene.

La meg ta noen eksempler. Jeg er glad i dyr. Jeg kan være like glad i ulv og jerv som sau og bikkjer, uten at jeg med det mener ulv og jerv burde være i norsk natur. Jeg har ikke noen bruk for dem i norsk natur. De dreper livsgrunnlaget til arbeidende folk. Om en kontorist som jobber på timesbasis mister et dokument får han likevel betalt det samme. Gardbrukeren får bare kompensert til en viss grad. Men uansett, jeg mener ikke med det at jerv og ulv skulle vært utryddet. Jeg ser for meg jerven kan ha enormt potensiale innen pelsindustri, og slik være til nytte.

Og skal man være ærlig, hva mer trenger vi å bry oss om enn det som kommer til nytte for oss? Gjemmer man seg bak miljøvernsspørsmål for å utrydde eller få mer CO2 er det forsåvidt en grei sak. Det er jo uansett noe som kan være til nytte for en, da man enten kan gå på ski om man vil det (Ja, jeg anser vilje og følelser som noe viktig innen hva som er nyttigt) eller om man vil ha helårsbading i Norge. Og i tilfellet nevnt i avsnittet over her, er pels en industri noen kan ha nytte av, og som kan glede folk også.

Hmm. Jeg kom nettopp på noe. Morgendagens blogginnleg blir sannsynligvis om pels. Det finner dere ut da.

Men nå går jeg meg bort i vrøvlet mitt her. Saken er jo at jeg er en kynisk jævel. Om jeg gjerne vil bli kjæreste med ei fin jente, så planlegger jeg jo hvordan jeg går fram for å få henne på en sikrest og mest mulig effektiv måte. Slik gjør alle. Det er helt naturlig. Selv i en sak som omhandler følelser i en så stor grad som dette bruker man jo kynismen. Om man senere finner ut at det ikke funker, enten på grunn av egne følelser, hennes følelser, eller andre ting, så har man jo prøvd det.

- Sauegjeteren, kynisk, beregnende og naiv.