Vel, det gjør vel neppe det. Bibelen har jo flere logiske brister. Ut ifra det jeg husker av Bibelen, og det er bare det jeg har lært i KRL-timene på skolen, så sliter Bibelen med troverdigheten sin flere ganger oppigjennom. Men det handler selvfølgelig om tro.
Men altså. Gud er en. Gud er en treenighet. Fett nok, skulle da bare mangle om ikke en gud kunne skifte ham. Gud viser seg altså som Den hellige Ånd. Opptrer i form av ei due, lysglimt eller kanskje en sædklatt. Som det står i trosbekjennelsen: Jesus Krisus, unnfanget ved den hellige ånd osv.

Gud viser seg som Jesus Kristus. Det er en guttunge som diskuterte religion med prestene i en alder av 5-6 år. Eller var det 14? Og senere spikrer folk fast fingrene hans og angivelig dør han av det.

Gud viser seg som Faderen, Jordens og Himmelens Skaper. Helt greit. Han opptrer som en gammel mann med skjegg som sitter på ei sky og kommanderer. Ikke helt ulikt Zevs.

Så kan man snart begynne å tvile. I begynnelsen av Bibelen har vi to skapelsesmyter. Den ene går ut på at Gud skapte jorda på seks dager og hvilte den sjuende. Den andre går ut på at han skapte Adam av litt drivved og så pustet liv inn i ham gjennom neseborene. Gudepust. Med andre ord er alle mennesker hellige, siden vi siden starten har hatt gudepust i oss. Så brøyt Gud av ett ribbein fra Adam og skapte Eva. Det står ingenting om hvor vondt Adam hadde det, men det var jo før syndene kom også videre, så Gud hadde sikkert ikke kommet på smerte. Men sjelelig smerte hadde de jo, Gud skapte jo Eva for at Adam var ensom. Jævla sippunge. Men nå er jeg på ville veier her.

Siden, helt i starten av NT, Nye Testamentet, parer Den Hellige Ånd seg med Maria under dekke av å være en skjeggete snekker, og ni måneder senere blir en skrikerunge født i en stall med et esel i. Kanskje det var der han fikk forkjærligheten for esler fra? Så altså… Så langt har vi faktisk sett Gud opptre i alle sine tre skikkelser. Den hellige ånd som paret Maria, Faderen som skapte verden og ga Moses steintavlene og Jesus. Jesus er sønn av seg selv, eller den Hellige Ånd som han gjerne vil kalles. 20-30 år seinere blir Jesus døpt av Johannes Døperen og under vassinga i Jordanelva kommer det et lysglimt fra himmelen og ei due flyr ned hos Jesus som for å godkjenne dåpen. Så da har altså faren til Jesus, altså Gud selv kommet for å godkjenne sin egen dåp. Hvor rart er vel ikke det? Og likevel kaller vi den tredje delen Faderen, enda det var den Hellige Ånd som para Maria. Så er det greit ei stund framover, Jesus utfører mirakler som seg hør og bør av en Gud. Han gjør vann til vin og får folk til å tro at mannen som gikk forbi faktisk var lam for ei stund siden. Så må Jesus dø, og etter nattverden ber han til Gud om å få leve ei stund til. Jesus ber til Faderen, altså seg selv. Og det verste er at han nektes å leve videre. Han får beskjed av seg selv om at han må dø. Så dagen etterpå da, må Jesus bære korset sitt opp Golgata, men klarer det ikke hele veien. Jaggu er det en veik snekkersønn. Så henger han på korset sitt, tuller litt med at han er tørst og får vann fra en svamp av alle ting. Han henges sammen med en vantro og en troende. Den troende blir etter sigende den første etter Jesus til å komme inn i Himmelen. Så dør Jesus, står opp igjen tre dager senere og vandrer rundt litt mens han prøver å finne disiplene sine. Da han endelig finner dem snakker han ei stund, blåser på dem og sier at dette er den Hellige Ånde. Så da blåser han ut seg selv, altså sin egen far til disiplene. Og det må da være smør på flesk så lenge Faderen allerede har gitt dem gudepust. Og litt senere hopper Jesus opp i himmelen, åpner smijernsporten og setter seg ved sin egen høyre hånd.

Det man kan lure på når man leser dette her er hvor inkonsekvent det går ann å være. En ting er å helbrede folk og gjøre dem til fylliker, en annen ting er å opptre som flere deler samtidig. Der går grensa altså. Jeg mener, en ting er å gi Jesus en troverdig inngang til Jorda, en helt annen er å sitte ved sin egen høyre hånd. Nei, det er nok noe som skurrer der ja.

Så kommer jeg til å skrive mer religionskrittik senere en gang.