Finnes ikke. Det frie mennesket kan ikke finnes. Det er bestandig fanget opp av noen lover og restriksjoner av noe slag. Om jeg ikke tenker på fartsgrenser og parkeringsbøter, hva tenker jeg på da? Riktig. Fysiske hindringer. Sånn som at mennesker ikke flyr uten hjelp, og at man ikke nødvendigvis klarer å synge så lyst som man gjerne vil.

Men likevel, det er noen som er mer fanget enn andre. For eksempel de som følger motene slavisk. Disse folkene er jo kjempeopptatt av å følge samfunnet rundt seg, og ifører seg selv tvangstrøyer, maskert som klesstiler som er for stygge til å vare mer enn et halvår. Og de som absolutt ikke følger moter, og går beint i mot motene for opprørets del, de er akkurat like lite fri. For de får jo også livene sine styrt av moter, eller anti-moter. Det må være slitsomt det også.

De virkelig frie er jo ikke annet enn… Hva er det jeg skriver? De virkelig frie finnes ikke. Men de som er så frie mennesker som man får det i dagens samfunn, de gjør som de vil selv, uten å bry seg om de følger siste mote, eller om de går i mot, eller en mellomting. Det er på samme måte som man kommer seg ut av en malstrøm på det. Man skal ikke svømme med den, heller ikke tvers i mot, men på skrått. Det leste jeg i boka Ona fyr. Husker ikke forfatteren i farta. Men uansett, virkelig fri, så langt som vi skjønner det, er man ikke før man gjør som man vil, og ikke som samfunnet vil, eller ikke vil.

Men selvfølgelig er det svært få som er av det slaget også. Man kan synes det er gørrkjedelig å spise, men man må jo spise likevel, for å overleve. Her kommer nok en gang fysiske hindringer inn i bildet. Men samfunnet har jo noe å si på selv den mest selvstendige person. Vedkommende person må jo ha hatt en oppvekst, og en oppdragelse. Og denne ufyselige oppdragelsen har jo hatt noe å si, og altså hindrer det en i være et totalt uavhengig og fritt menneske.

Eller, kanskje du er et fritt menneske? Det kunne vært interessant å møte deg, i så fall.