Norsk ja! Snakker man norsk, så gjør man det.

Engelsk mot norsk
Man krydrer ikke språket sitt med flaue forkortelser og radknekte engelske utrykk man ikke vet hva er. Jeg har to naboer jeg kjører buss med ei stund, hver morgen og hver kveld. De spiller det mye omtalte (ikke her, sant nok, men vær glad til, du) World of Warcraft. Det går i mount‘er og druid (engelsk uttale), Outlands og Blood Elf. Ikke det at der i seg selv er noe galt i å kunne engelsk, men det skulle da ikke være så inne hællvette vanskelig å snakke norsk når man gjør det, og har gjort det siden man er født? Vet de at mount utmerket godt kan være et godt norsk ridedyr? Vet de ikke at druid har et norsk, tilsvarende ord, nemlig druide? Er kanskje ikke Blodalv like enkelt å si som Blood Elf? Utlandet kan jeg vel ikke si stort på, da det er et egennavn, og muligens ikke bør oversettes før det kommer en norsk versjon av spillet. Ikke at den kommer, men det hadde hjulpet på!

Og det er mye det samme i andre nettbaserte sjangre. Datanerdene spiller jo gjerne World of Warcraft, og det er gjerne de samme man ser om og om igjen, som bruker disse utrykkene flittigst, men man skulle da tro det gikk an å snakke norsk likevel. Selvfølgelig går det i fagsjargong når man er sammen med folk som kan det, og er vant til at folk kan slikt, men så fort man prøver å instruere en som ikke er totalt inne i dataspråket kan det bli totalt uryddig, alt sammen. Jeg skjønner ikke halvparten av det data-folka sier til meg, og de planene jeg måtte ha hatt om å gi utdrag fra samtaler her er borte, da jeg ikke skjønte nok av det til å sette det i en sammenheng. Men jeg skjønner jo likevel at dette er en bransje som er tungt basert på engelsk. Det må vel kanskje være slik, men hvorfor, Å! hvorfor, kan de ikke stoppe det der? Snakke norsk sammen med andre folk, ikke halv-norsk med radbrukket engelsk. Mange kan å skrive engelsk, men jeg er neimen ikke sikker på uttala.

Datasamfunnet tar muligens fra folk praktisk sans for utenomskjermlige ting, og berøver det fantastiske og flotte språket norsk for mye. Hva gir det igjen? Lettvint-utrykk som ikke har annen funksjon enn å latterliggjøre brukere av utrykkene, og muligens de som ikke får med seg det nyeste innen fornærmende utrykk. Det er snodigt det der, at de fleste nye utrykk, for eksempel fra andre språk, er ting som kan oppfattes som støtende og usæle. Men neida, lettvintutrykkene blir de, og folk ser ikke nødvendigvis etter grunnbetydning i ordet, eller vet helt hva det betyr, når de bruker det. Språk basert på forkortelser må jo, faktisk, nødvendigvis bli fattigere, da slett ikke alle vet hva alt betyr. Dette går jo igjen utover allmennkunnskapene til folk.

Om jeg skulle finne på å leke ent nå, ville jeg humme litt, og gå for å kjøle meg ned. Så vi går over til et litt (muligens) mindre følelsesladd tema. Nynorsk.

Nynorsk
De siste dagene ser det ut til at jeg har oppfattet ekstra mye kritikk mot nynorsk. Jeg kan til en viss grad forstå de som påstår de ikke liker det også, men… Nei, for pokker! Folk er da vel så opptatt av estetikk som funksjonalitet, og uansett, de som påstår at nynorsk er vanskelig og tungvint må da ha satt seg fast i noe gammelt som neppe var tilpasset ungdommen i år 2007. Nynorsk er vel av de bredeste språkene jeg vet om, og også av de fineste skriftspråkene. Talespråk må vel være noe rein dialekt, enda så rått og snodigt det høres ut av og til. Men uansett, nynorsk. Selv om det vel må være subjektivt hva man synes er pent, hva kan man ha imot nynorsk? Det er et språk av valgmuliheter, og man kan finne det mest gammeldagse norsken utenom urnordisk og dansk her, eller moderne nynorsk.

Så skjønner jeg at noen spør hva vi skal med dette fantastiske språket (Mulig de ikke formulerer seg slik), og det er vel rett og slett å lære det? Vi har nynorsk i samfunnet, og vi må skjønne det. Uten obligatorisk nynorsk på skole blir nynorsk noe enda særere enn det blir sett på som i dag. Nynorskfolka vil virke som spedalske folk med skrivefeil i fleng. For et brått og brutalt skifte går nå hvertfall ikke an. Som sagt, nynorsken lever og blomstrer, både sommer og vinter, i det norske samfunnet, og variasjonen er uendelig. Om noe norsk skriftspråk burde gå (nei, det burde ikke det), så må vel det være bokmålet? Nynorsken kan brukes i flere sammenhenger, både som røft ungdomsspråk, vanlig skriving, høytidelige anledninger og så videre. Det er vel også det skriftspråket som tar hensyn til flest dialekter i vårt langstrakte land. “Innover” mot storbyen kan vi ikke ignorere klagene, men de er da ikke hele Norge, selv om hele Norge har sol når det skinner på Slottet.

Jeg blir skikkelig forbanna når jeg ser evneveike folk klage over at det er så vanskelig med nynorsk, når jeg ser det skrives at det er totalt unødvendig, når folk påstår at det er for brokete og stygt. Eneste grunnen jeg kan finne til at jeg ikke skulle begynne her og nå med nynorsk, er at jeg ikke yter skriftspråket rettferdighet enda, og at jeg har en skolegang jeg vil ta vare på, som muligens kan bli delvis ødelagt av at jeg brått slår om språket midt i skoleåret. Ellers skulle jeg gjerne, gjerne!, ha slått over. Dere skal forresten ikke se bort fra at det kommer noe nynorsk her senere, men det må være skoleprosjekter, sannsynligvis. Eller så har jeg kommet fram til at jeg tør det.

Hum hum.

Dialekta forsvinner
Og hvorfor? På grunn av at det ikke legges stor nok vekt på det. Mange skammer seg over dialekta si, flytter, eller blir tvunget til å legge den om på grunn av at de ikke blir forstått. Tullprat! Dialekt er norsk! Ikke at de tre siste setningene nødvendigvis har noe med hverandre å gjøre, men det må ut. Det er rett og slett evnen til å høre hva folk sier og mener, og ikke hva slags rare utrykk de bruker. Det må til ei holdningsendring for å få snudd trenden. Øyværingen blir spist opp av bokmål og innflytterspråk, og vi er vel knapt av de første. Dialekta flere steder er i ferd med å forsvinne. Selv der de lager en profil av den anglofiseres det. Men hvorfor dør den ut, egentlig? Kan det være så enkelt at “de tøffe gutta” er fra områder der tilnærmet bokmål snakkes? Skuespiller, for eksempel. Og om noen skal begynne med oppramsing, jeg vil ha hvertfall halvparten som dialektbrukere. Men da må man jo stille seg spørsmålet om hvorfor det er de som har fått snakke i TV. Nyhetene i en del kanaler skal vel kanskje ha ros for å bruke dialekt, når jeg tenker over det. Men framstående politikere er vel ofte fra strøk med “finere tale”?

Uff, nå ser det ut som om jeg klager noe aldeles forferdelig. Men det får være. Jeg er glad i dialekta mi, og mangfold i norsk språk ellers også. Det er greit nok med folk som snakker tilnærmet nynorsk, de skal jeg takle, men de som på noen måte ser ned på dialekt, eller avfeier det som om det ikke betyr noe, de er jeg virkelig frustrert på.

Hum hum. Jeg skal gå og dyppe meg.