Nå føler jeg for å reklamere for martn jeg. For dem som ikke er kjent med utrykket martn/marten/martna er det ett slags marked.

Martnen jeg vil reklamere for er Stavsmartna, og den har vært nå i helga. Siste helga i oktober/første helga i november altså. Hvert år. Den er på Stav på Tretten. Det er en hestemartn som kan være mellom 100 og 300 år gammel. Den har hvertfall vært offisiell siden 1857. 

Den var opprinnelig en rein hestemartn med store mengder hest og føll. Folk solgte hester til hverandre, og hver gang en hest var solgt til spottpris mente både selger og kjøper de var blitt lurt. På lørdagskvelden ble det holdt en durabelig fest med uante mengder flytende, lett antennelig var og knivkamper. De var ikke pyngler før i tida.

Nå om dagen er det en hestemartn ispedd noe annet. Ca. 160 stands mot 40 hester på utstilling. Standene er da av blant annet tjuvgods, skinnhandlere, honninghandlere, knivmakere, treskjærere, strikkere, Tine osv. Hestehandlingen holdes fortsatt i hevd, og hver gang en hest blir solgt til spottpris mener både kjøper og selger at de er blitt lurt. På lørdagskvelden blir det arrangert fest med uante mengder flytende, lett antennelig vare og krangling med vektere. Vektere er ikke pyngler.

Hva fikk jeg ut av martn i år?

Ei t-skjorte, med motiv av ett ulvehode både foran og bak. Jeg føler det liksom som om noe spiser meg opp.

En cowboy-hatt som er tre ganger tøffere enn Flytoget.

En fest, med uante mengder swing og nedskalling av vekter. De er neimen ikke pyngler, de vekterne.