Se, så pussig og frigjørende det blir uten den ekstra e’en. Så der brukte jeg to av den i stedet. Men uansett, jeg skiller mellom disse to utrykkene. Gjør dere? Og utrykkene blir forresten vidt forskjellige ettersom hvem man spør også. Jeg kan gi noen eksempler først, så kan dere gi noen etterpå.

Først ut: Meg selv. Jeg har fri når jeg skal være hjemme. Om jeg har full arbeidsdag med å lempe høy eller noe er det samme, jeg har fri. Ferie har jeg når jeg slipper skolen. Det som er så fint med ferie er at man har tid til å arbeide da. Eller, jeg har det. Noen av dere som leser denne bloggen arbeider vel kanskje.

Og nestemann ut på lista er min far. Han har fri når han slipper fjøset. Om han brøyter snø halve dagen, og klypper sau andre halvparten av dagen har han fortsatt fri, fordi han slipper fjøs. Ferie har han når han er borte, enten langt unna, eller på sætra.

Neste: Mora mi. (Beklager, dette blir familiært, men forskjeller finnes tydeligvis i familer). Hun har sjelden fri, og hvertfall ikke når hun har ferie. Med mindre hun er borte noe sted, da klarer hun kanskje å slappe av.

Neste: Deg!