Mange kaller bloggsamfunnet Blogglandia, eller bloggebyen. Egentlig eksisterer det ingen bloggeby, det er et konstruert ord. Men det vet dere jo. Uansett, jeg velger å kalle det ingenland nå. Ut fra navnet skulle man tro det var lett å beskrive geografien i landet, noe det egentlig ikke er. Men jeg tenkte jeg skulle prøve å beskrive aktiviteten i mitt eget lille gårdstun, godt hjulpet av et wordpress-verktøy kalt kort statistikk.

For det første aner jeg ikke hvordan det kommer folk inn på det lille tunet mitt, men basert på statistikken er det vel gått ca. 330 skritt her i dag. Noen har blitt anbefalt å gå hit etter å ha spurt på turistkontorene. Konsulentene der er som regel google, kvasier eller abcsøk. Turistene kommer som regel etter å ha spurt etter ting, enten om Kierkegaard, kåserier eller, i det siste, en blond artist med Lolita-look som øyensynlig har hatt noen nakenbilder ute og gått.

Andre igjen har kommet hit etter å ha lest om meg i sonitus-avisa, både under spalten “New people on the blog”, og under særere aktiviteter beskrevet i egne artikler. Men mange har faktisk møtt meg på andre gardstun bortover, og fulgt etter meg hjem. Det er litt skummelt.

Og noe rundt 160 kikk har kommet fra kikkerter laget av RSS. Totalt har det vært omlag 17000 (!) kikk og tråkk siden november her, og et urovekkende antall av disse er innvandrere. Kun 7000 av dem er nordmenn. Men, sett på en lysere side snakker over 70 % av dem forståelig norsk. Det jeg også legger merke til med dem er at de går med windows-støvler, halvparten av dem. En liten annen halvpart har kneppet av merket på støvlene sine. Innleggsålene er ganske jevnt fordelt utover, noen med opera, andre med litlemjuk, andre igjen med brannrever.

Men uansett, selv om det står at at det er skrittet 300 ganger her i dag, så klarer jeg ikke å se hvor mer enn 40 av skrittene har vært. Jeg lurer på hvor de andre 300 har vært.

Så skjønner jeg ikke hvor de som Zhayena kaller orker, kommer fra. Hva slags interesse kan de ha av et lite nettverk uten så alt for mye besøk (antar jeg), og hvordan kommer de klamprende inn her, fra hvor?

Vælkome te gards åkkje som, minners du æ ork!