Tipper dette er noe dere har ventet på lenge. Jepp. En helt uetisk korrekt selvbiografi om Sauegjeteren selv.

Hva er det egentlig som er så spennende med han der, spør dere kanskje nå? Vel, dere kjenner han ikke godt nok. Det er så mye å ta tak i med han. Mye å ta tak i, mye å være glad i.

La oss først se litt på livet han førte før internettet fanget ham.

Han ble født en gang tidlig på nittitallet. Han er perfekt, sa jordmor og klapset ham på baken. Og han hylte. Siden har han hylt litt mer. Han vokste opp i en ski-interessert familie, noe han har hatt preg av siden. Han ble dratt med på skirenn over store deler av distriktet sitt, og derfor har han ikke vært særlig for dette med skigåing siden. Han har teknikken brukbart inne, men gidder sjelden å bruke den. Han gikk også aktivt på ski til han var ca. 9 år gammel. Da gadd han ikke mer, og begynte på håndball i stedet. Han fikk til det brukbart i noen år, før han brått og med godt forvarsel sluttet. Innimellom dette har han spilt litt fotball, men det bryr vi oss ikke stort med. Talentet i den retningen var uansett ikke stort å skryte av.

Men slapp av, Per Inge Torkelsen. Idretten tok ham ikke. Men det gjorde forsåvidt ikke brennevinet heller. Han fant seg like gjerne stive permer stappfulle av papir og blekk. Han startet ikke så ekstremt tidlig, men da han først begynte begynte han med ett smell. Han plukket opp igjen boka fra gulvet, børstet av støvet og satte seg til med lesinga. Han leste mye. Lindgren gikk unna på korte stunder, og han var innom biblioteket nesten daglig. Leseferdighetene tok seg opp, og han anså bestandig seg selv som en av de beste i nærmiljøet til å lese. Noe han antagelig var også. Senere har han lest mye, og mye av det har vært godt. Fantasyen har fanget ham, og han sliter til tider med å komme seg ut av det. Men han trives inne i den trivelige bobla si.

Han oppdaget snart at han kunne skrive også. Skrifta hans var ikke pen, noe lærerne terpet på titt og ofte, og grammatikken ville han sannsynligvis snudd seg rundt, i den grava han enda ikke har, over. Men det ordnet seg. Etter ei stund hadde han en god grammatikk, og innen han begynte på ungdomsskolen var grammatikken nær sagt feilfri. Dette har han båret med seg til denne dag. Han hadde også en god fantasi. Så han skrev like gjerne historier. I senere tid har han kommet fram til at han ikke kan å skrive kort, og at han ikke har tålmod til å skrive langt, så han skriver helst kåseri og artikler om forskjellig rart. Og det meste skriver han med en litt morsom snert, og antydninger til kvalmhet kommer av og til til leserne. Men han skriver likevel på lengre historier i blant, når han skriver i et rollespill.

Nå, kjære lesere, tror dere kanskje Sauegjeteren er en skikkelig nerd, uten sosiale antenner, men med god fantasi. Gjett hva! Han har sosiale antenner. Riktignok er han smart og irriterende som få, med små stikk av trivia-kunnskap der det trengs, men ikke faller i god jord. Men han har altså et sosialt liv. Han har noe som ligner på venner på skolen. Han er med på andre fritidsaktiviteter. Det er kanskje disse fritidsaktivitetene som gjør at dere igjen dømmer han ned i de dypeste nerde-groper igjen. Han liker seg nemlig på scena. Riktig. Scena. Slike ting som ofte er av tre, og står framfor tre til tre tusen seter eller stoler det kan sitte folk på. Og han rydder ikke bare vekk kulisser på de lokale teateroppsetningene. Han klinker like gjerne til med ei hovedrolle eller to, om han har sjansen til det. Han liker å synge. Han er en underholder.

Ellers, er det vel ikke stort å si om Brækar, som han ofte kalles. Eller hyrden, om så er.

Jo, forresten. Han sitter her og sier at jeg må skrive hva interessene hans er. Som om ikke det er ganske selvsagt! Det er åpenbart lesing, da helst fantasy, det er etikk, religion og filosofi, det er politikk, det er sport, det er historie, det er musikk, det er generell allmennkunskap, det er språk, det er teater og musikk, det er skriving, og sannsynligvis ikke det siste, og hvertfall ikke det siste, har man selvfølgelig dyr. Dyr av alle slag.

Trenger du utfyllelse? Si i fra, så skal vi se hva vi får til.