Ekteskap

Gleden ved å dele livet… og problemene 

Ekteskap, hmm, smak på ordet og det smaker glede og tilhørighet, kanskje litt liv, men også en liten bitter ettersmak av ansvar. Det inneholder noe mer en å leve sammen, det handler om å ta vare på hverandre, og binde oppfremtiden ” til døden skiller dere av” som de sier i kirken.

            Men når skal man velge å gifte seg, når skal man velge å binde opp livet sitt? Antagelig når friheten ikke frister mer, når smaken av vin ikke er så søtt, når nattlige vandringer ikke er så spennene mer, når man har hatt en kjæreste som man har vært forelsket i som man nå elsker, når man vet at man kan leve i harmoni med en person resten av livet og ” ta vare på hverandre i gode og onde dager.”  Når man vet at ingen ting kan hindre dem og ingen ting kan dra de to personene fra hverandre, når man er villig til å møte motgang, og fristelser som man må motstå.

            Noen ganger gifter man seg siden en i forholdet har blitt gravid. Men de fleste får ikke barn før etter ekteskapet, men når er det egentlig riktig tid å få barn? På bryllupsnatten? Man bør vel klare seg sammen en stund førs, så man vet at dette funker. Et barn er et tyngre ansvar en ekteskapet, det er et liv som du skal forme, det er den største gleden man kan få men også den største sorgen vis noe går galt.

            Men hvordan skal man ta vare på barnet når det først har kommet? Det er ingen oppskrift og alle gjør noe galt, men bruker man sunn fornuft og ikke er blind for sitt barns feil går nokk alt bra.

            Når man har blitt en familie, hvordan skal man da dra på ferie? Hvordan skal man dra? Skal man ha med seg slekt venner, skriker unger, tanter, onkler, foreldre og svigerforeldre, niser og nevøer. Eller skal man kun dra alene de to som elsker hverandre, eller foreldre med barna, eller moren med venninnene sine på danskebåten og faren på fisketur mens ungene blir kastet på dørstokken til besteforeldrene. Alle mulighetene er vel godt brukt enten i større eller mindre grad det kommer vel bare an på familien.

            Når man har vert gift en stund, eller bare samboere hender det at den ene partneren finner en annen kvinne eller mann som man finner mer tiltrekkende. At man forelsker seg på nytt. Man trenger ikke nødvendigvis å slutte å elske sin forrige partner, men den berusende forelskelsen overstråler den det mer langvarige nemlig den man elsker. Det er vel egentlig ikke noe man styrer helt selv. Men når kan utroskap godtas? Jeg ville vel sakt aldri vis noen hadde spurt meg sånn med en gang, Men når man tenker over det er det menneskelig og feile og menneskelig og tilgi, man må overveie vær situasjon enkeltvis og ikke kutte alle over en kam. Man får vel se ting utefra situasjonen.

            Men når ting har godt den veien, når et par har bestemt seg for å skille seg, når er det da riktig? Veldig få skiller seg to ganger for det hjelper sjeldent å rømme fra problemene, vis det er barn med i bilde bør man holde forholdet sammen og ta vare på dem ved å ikke være egoistiske. Det er i få tilfeller det er greit å skille seg. Men når er det greit å skille seg? Vis en av partene i forholdet er ustabil, slår eller har noen mentale sykdommer kan det passe og skilles, når partneren blir en fare for familien.  Men vis det ikke er en nødvendighet får man bare bite tenna sammen og gå igjennom det å bli en erfaring rikere. 

            Så ekteskap er mest søtt men bittert vis du ikke er villig til å jobbe litt for det, en vanskelig seier er en søt seier.