Om litteraturen i det “neste årtusen”
I formiddag fikk prosjektet mitt et motto som rettferdiggjør det overambisiøse i målene jeg har satt meg for denne fredagens foredrag. Jeg siterer Italo Calvinos Amerikanske forelesninger, som sier dette i forbindelse med i litteraturen på 2000-tallet:
”Prosjekter som er overdrevent ambisiøse kan være klanderverdige på mange områder, men ikke i litteraturen. Litteraturen lever kun hvis man stiller seg overdimensjonerte mål, også hinsides enhver mulighet for å kunne realiseres. Bare hvis diktere og skribenter setter seg fore prosjekter som ingen annen våger å drømme om, vil litteraturen fortsatt ha en rolle å spille.”
Som en god litteraturviter overfører jeg dette sitatet om litteratur til å også gjelde tekster som omhandler litteratur. (Metadiskurs!)
Han sier et annet sted i samme kilde:
”Hvem er vi, hva annet er vi enn en uendelighet av kombinasjoner av erfaringer, opplysninger, lesninger og forestillinger? Hvert liv er en encyklopedi, et bibliotek, en inventarliste over gjenstander, en markedsplass for stiler, hvor alt stadig blandes og ordnes på nytt på alle tenkelige vis.”
Fascinerende forfatter. Hans bøker Klatrebaronen, Usynlige byer og Hvis en reisende en vinternatt er blant det beste jeg har lest noen gang.
mai 9th, 2007 at 05:32
Likte det første sitatet hans veldig godt; for en som er så glad i storslått fantasy som det jeg er, er det fint å se at også litteratene innrømmer at ambisiøs litteratur er tøfft.
mai 9th, 2007 at 08:22
øh… Hvordan er fantasylitteraturen ambisiøs? På hvilken måte tenker du på?
mai 10th, 2007 at 16:31
Erk, det var kanskje litt vel presumptivt av meg å skrive “fantasylitteraturen”, all den tid store deler av sjangeren bare er gjendiktning av tidligere fortellinger — en trend mest synlig inne undersjangeren episk fantasy.
Det jeg mente var naturligvis at selv om mye fantasy for alt jeg vet (i.e. ikke særlig mye
)holder seg til ganske tradisjonelle fortellermåter og sånt, så er mange fantasybøker *veldig* ambisiøse, kanskje spesielt i størrelsen på plottet. Men nå vet ikke jeg hvordan godeste Calvino definerer “ambisjoner”, så…
mai 10th, 2007 at 23:07
Med ambisjoner tenker nok Calvino mer på nyskapende og originale plot enn store… Plot som våger litt. Et eksempel som jeg kommer på er romanen der han selv har skrevet 10 romanbegynnelser og laget en rammefortelling innimellom. DET er et ambisiøst plot. Størrelse har ikke vært originalt siden Samuel Richardson og gjengen
(Hvis vi ikke går lengre tilbake og tenker på Aeneiden, Bibelen, Divina Comedia, Don Quijote…)