Di findes, der fnyser af klæ’er å overfladisk pynt, der synes d’er spilt tid og anstrængelse, æd ville tæ’ sig gåd od for ændre. Enkelte hevder sogar, æd de æd forskønne sid ytre peger på betænkelie personlihedstræk som forfænglihed, hovmod, fælskhed. Di ved ige vor fejl di tæ’r; som om loslid eller smægløs bekledning sko’ indikere et friskt å lynene intellekt, ligesom, en forfined smag i konst å vin. Ha! Di der kritiserede mig for æd være en påful å en sprædebasse, ige bære var di dårligt klet; de oppgolp der rænt fra deres kjeft, sto ælltid i stil til den jække der blev smodset til.
Om min ige-eksisterende dæ’bog hædde hætt plæss te en sænnhed, sko’ de ståd: De indre er lig de ydre når de kommer til smæg. Jæ, ve Loges heller! I dystre stonner henner de jai lovpriser den elendie bevertning, sjiden jai eder, når jai tænker på de skregelie jai en gang fik, en fæders største sår’: Di gav mig min egen søn æd ede.
Å så kæller di mig for onn.”
- Loke i sin ikke-eksisterende dagbok,
Cornelius Jakhellns “Gudenes Fall”, s. 73.
Posts
Frack you, man. Just, frack you! XD
(Seriously, though, is all of the godspeak in the book like that? Is there a lot of it? Could make for annoying reading, that’s more or less Danish right there.)
31. July 2007 @ 02:24 ( Permalink )
Yeah, it’s all like that. Or, to be precise, that’s how Loke writes/talks; Odin, for example, writes more like bokmål, but it’s still a bokmål that’s transcribed more or less directly from how the author talks.
And it’s actually not too annoying; you get the hang of the “word images” after thirty pages or so.
31. July 2007 @ 03:37 ( Permalink )
Sigh.
You DO know I’m spine-deep opposed to that kind of dismissal of correct writing, right? I do realize he has artistic license to do so in this case, but the entire book? Really?
Oh, well. Gives me grounds to bugger this into the neverending readinglist, anyway.
31. July 2007 @ 03:41 ( Permalink )
“Yeah, it’s all like that. Or, to be precise, that’s how Loke writes/talks; Odin, for example, writes more like bokmål, but it’s still a bokmål that’s transcribed more or less directly from how the author talks.”
I’ve gotten a bit further since I wrote this, and discovered that a lot of the book’s actually written in real Norwegian. Funny, though, that there were no narration (i.e. narration not done directly by one of the characters) before page 150 or so, and that the only section written in normal Bokmål prior to this was also the only one told from Frigg’s point of view.
1. August 2007 @ 22:45 ( Permalink )
Har du sett noe til ekstrem vold hittil? Den ble beskrevet som litt av en voldsorgie, og i så fall vet jeg ikke om jeg gidder å lese den.
3. August 2007 @ 18:35 ( Permalink )
Voldsorgie? Eh, det var vel kanskje en voldelig scene her og der, men boka slo meg aldri som noen “voldsorgie”, akkurat. Skal vi se, prologen var ganske voldelig, og de siste kapitlene, naturligvis, men med unntak av de to, kan jeg ikke komme på noe — med unntak av et kapittel et sted midt inni, som liksom skulle illustrere hvorfor Odin mente menneskene burde utslettes. Men dette var bare et relativt kort kapittel, uansett hvor drøyt det var.
Volden plaga meg mye mindre enn det toaletthumoren i kapitlene om “Olav Digre” gjorde, for å si det sånn. :\
Men hei, innimellom all eksessen var det mye strålende, og jeg syntes desidert at det gode veide opp for det mindre gode.
18. August 2007 @ 00:51 ( Permalink )