Jeg kan hverken fatte eller begripe at Gudene har sett med slik velvilje på meg, og latt noen skape dette fantastiske programmet, utelukkende for min convenience. Jeg føler meg som universets navle. Eller, navler er egentlig ikke så jævla tøffe. La oss gå for øyesten.

Ja, øyesten høres bedre ut. (Ikke dermed sagt at det er bedre, men hei. Metaforer er uansett teite.)