“I en klasse for seg er Christian Meier. I Res Publica amissa. Eine Studie zur Verfassung und Geschichte der späten römischen Republik, Wiesbaden 1966, finner han at bruk av valgforbund er sjeldnere enn factio-skolen (Taylor, Scullard og Ronald Syme) har hevdet. For øvrig er boka preget av total mangel på kildekritikk idet moralistiske utsagn fra seinrepublikken som beskriver eldre tider som sunne og nøysomme, tas på alvor. Han mener at den romerske revolusjonen er en krise uten alternativer. Det er vel helst hans eget tolkningsskjema som gjør at aktørene mangler fri vilje. Det er heldigvis ikke ofte man støter på en bok som framstår som en så ukritisk hyllest til grosse Männer, grosse Ideen, grosse Politik. Boka blir her omtalt bare fordi andre mener den er viktig, ikke fordi dens kvalitet berettiger omtale.”

— Bjørn Qviller, in a historiographic summary of the Roman Republic,
Romersk politisk kultur og sosiologisk historie, p. 33.

(And this is a book intended for 100- and 200-level students, mind you. :D )