Det er med stor glede jeg ønsker dere velkommen til nok et blogginnlegg påkrevd av de allmektige herrer med spanskrør og bart. Ironisk nok sitter jeg her og skal skrible ned noen tanker om tentamenstida mens jeg faktisk har tentamen. Denne oppgaven impliserer faktisk at de som lager tentamensoppgavene har en sans for humor, og bare tanken på at noe slikt kan være mulig er jo egentlig ganske latterlig.

Nå må dere ikke begynne å tro på at min norsklærer har bart. Hun er blond med overraskende lite hårvekst under nesa, og hvis hun til tider bruker spanskrør så er det i så fall hjemme. Det for være hennes sak, og jeg anbefaler alle å ikke snakke videre om emnet.

Men nå har vi rotet oss ut i bloggverdens vidder. På tide å dreie skute tilbake på tentamenskurs.

Tentamener er skumle greier. For mitt vedkommende kan de beskrives som fire høye herrer som kommer på besøk to ganger i året. Den ene av dem er fra Tyskland. Han snakker gebrokkent norsk (hvis han snakker norsk i det hele tatt) og han forlanger at du skal kunne bøye sein og haben til du blir hellig overbevist om at det tyske språk bare består av to fattigslige verb. Tyskeren har forresten bart (hva er det egentlig med meg og barter i dag?) og går kledd i svart Gestapo dress. Man kødder ikke med Gustav von Deutschland. Det har vi lært i historietimene.

Neste par ut er Engelsk og Norsk tentamene. Den engelske herremannen (skal vi kalle ham Johnny?) går kledd i tweed og snakker pen skoleengelsk, men har dessverre problemer med hakk i plata. Nordmannen heter Ola til fornavn og er kjæreste med Johnny. Ola liker å låne ting og tang fra hans bedre halvdel, og han simpelthen elsker å stjele ord og uttrykk. Hvor tror du vi fikk ordet ”blogg” i fra, egentlig?

Den siste, og for meg den mest fryktinngytende, er mannen med tallene. Han kommer inn døra, skuer strengt utover klasserommet for deretter å slenge et papirark foran deg med en masse tall og bokstaver som ser mest ut som å ha kommet fra en sterkt plaget dyslektiker. Det blir vår oppgave å løse disse ”oppgavene” mens den illevarslende latteren til Kalkulator Slemmesen ruller over hårrøttene våre.

Hvis jeg hadde vært Dan Brown eller en annen forfatter med et talent for konspirasjonsteorier, ville jeg sett nærmere på nettopp tentamener. La meg forklare nærmere:

På hvilken tid av året kommer tentamene? Jo, de kommer alltid rett før Jesus blir født og når den stakkars mannen står opp igjen fra de døde. Tilfeldig? Neppe.

Vi har fire tentamener i året. Hvor mange apokalyptiske hestemenn var det? Jeg tror du vet svaret. Tentamener er åpenbart djevelens verk. De er onde og burde vært avskaffet for lenge siden. Jeg har egentlig ikke noe mye imot tentamener, men dette kan ha noe med at jeg verken er døpt eller konfirmert. Jeg skal til helvete uansett – det er ikke rart jeg er vandt med å omgås likesinnede.

Men nå må jeg dessverre forlate dere. Ola har akkurat sendt meg et stygt blikk som indikerer at jeg burde skynde meg og bli ferdig. Det er noe mas med tentamener og tentamenstida, men så er det til gjengjeld nokså deilig da den er ferdig. Den kommer til å bli enda deiligere hvis jeg unnslipper klørne til Kalkulator Slemmesen. Den tid, den glede. Denne tid, denne sorg…